Dikter
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem / og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel / den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi – Europa brenner!
I diktet Du må ikke sove fra 1936 advarte Arnulf Øverland mot fascismen og nazismen.
Etter at Norge ble okkupert, fortsatte han å skrive en lang rekke antinazistiske dikt. Et av de første var Til kongen, som han skrev etter kongens «nei». Diktene hans sirkulerte illegalt, og de bidro sterkt til å holde motstandsånden oppe.
Arnulfs diktning førte til at han ble arrestert i juni 1941. Han satt i fangenskap på Møllergata 19 og på Grini, før han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Tyskland i 1942. I leiren oppmuntret han de andre norske fangene med diktopplesninger, og han fortsatte å skrive i skjul. Først da leiren ble frigjort i april 1945, ble han reddet ut.
Arnulf ble en nasjonalhelt, og etter frigjøringen ble diktene utgitt i samlingen Vi overlever alt (1945). Diktet Mørklagt by, hvor han våren 1940 beskriver okkupasjonens første uker, avslutter han slik:
Folket kan overveldes, men ikke kan frisinn felles / og tanker bindes med bånd!
Bare den våpenløse / har evige kilder å øse, seire kan bare ånd!
Så lenge jeg kan huske, har Arnulf Øverland fascinert meg – spesielt stemmen hans har en slik dybde og kraft.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
