En kvinne måtte en gang etterlate barnet sitt på kjøkkenbordet mens hun loset mennesker til Sverige. Av erfaring visste hun at barnet ikke beveget seg mot kanten om det ble lagt midt på bordet. Hennes mann hadde måttet gå i dekning, og hun satt igjen med eneansvaret for gården og sitt lille barn. Da en gruppe som trengte hjelp til å komme seg over grensen til Sverige, kom til hennes hjem en kveld, kunne hun ikke si nei. Med tungt hjerte forlot hun sitt barn alene. Da hun kom tilbake, sov barnet fredfullt slik hun forlot det.
Vanlige mennesker som bodde i grensetraktene, ble grenseloser og hjalp folk å komme seg i sikkerhet. Dette var et farlig arbeid. Langs svenskegrensen patruljerte grensepolitiet, og dersom man ble oppdaget, kunne man risikere å bli fengslet eller få dødsstraff. 29 grenseloser mistet livet i løpet av krigen.
Grenselosene er et eksempel på «godhetens alminnelighet», et begrep brukt av sosialpsykologene Rochat og Modigliani, som en motsetning til Hannah Arendts «ondskapens banalitet». Det beskriver hvordan vanlige mennesker trosser autoriteter og farer og handler slik de føler er rett – selv med fare for eget liv.
