Den største geometriske strukturen i Roseslottet er selve gangveien, som er utformet som en spiral etter modell av vår egen galakse Melkeveien. Dette er samtidig en visjon av tidens frosne elv som forbinder oss med fortid og fremtid, derfor heter denne spiralen The Frozen River of Time. Gangveien er 250 meter lang, det er spalter mellom bordgangene der det slipper ut lys.
Publikum vil oppleve det som om man går på en lysende elv, en stjerne-vei.
Spiralen er jo nettopp ikke en romform i tradisjonell forstand, men en TIDSFORM. Den er et bilde av en dynamisk prosess, den har som vannet og rennende bekker, ikke bare en overflate i rommet, men først og fremst i tiden. En form som fastholder tidens strøm. Spiralen er også den største geometriske strukturen vi kjenner, kosmisk i sin målestokk et bilde på tidens utstrekning og vår reise som mennesker. Denne frosne elven blir som et kollektivt minne i tråd med Hannah Arendt sine tanker i boken Vita activa: ”I sitt vesen er polis et organisert minne.” Hannah Arendt, Vita activa.
