Pina Bausch
Uttrykket «Spandau-balletten» kommer fra den amerikanske kunstneren, skuespilleren og historiefortelleren Jeff Delaneys kortfilm Das Spandau Ballett. Filmen er laget i 2004 og handler om den jødiske jenta Sarai som ankommer en tilintetgjørelsesleir. Filmen er en kunstnerisk dramatisering av hendelser fra andre verdenskrig, der nazioffiserer ser gjennom kikkehullene til gasskamrene og blir vitner til hvordan ofrenes kropper vrir seg i kramper. Ifølge filmen kalte offiserene dette «Spandau-balletten». I denne filmen ser man hvordan «smertedansen» forvandles til en «frihetsdans».
Dette makabre uttrykket skal også ha blitt brukt for å beskrive nazioffiserenes dødskamp da de ble dømt til døden og henrettet ved henging for sine forbrytelser mot menneskeheten.
Maleriet «Spandau-balletten» er også en fri tolkning av scener fra Pina Bauschs Tanztheater.
Pina Bausch var en legendarisk danser, koreograf og ballettdirektør. Hun arbeidet i tradisjonen fra det ekspresjonistiske tyske Tanztheater på 1920-tallet. Bausch ble kjent for sin uttrykksfulle danseform, som hennes norske venn, maleren Arne Paus, kaller en «smertedans». Arne Paus har selv tolket denne dansen i sine malerier. I «smertedansen» forsøker Bausch å finne tilbake til menneskeverdet etter andre verdenskrigs nullpunkt. Dansen var et forsøk på å bygge seg opp som et skapende og fritt menneske etter den skylden Tyskland hadde pådratt seg etter Det tredje riket. Hun danser Tysklands skyld.
sekvensen i filmen Das Spandau Ballett og Pina Bauschs smertedanser har inspirert meg til min «Spandau-ballett»-serie.
Jeg har også vært inspirert av fotoet Jens Bjørneboe hadde over skrivebordet sitt og som viser en jugoslavisk partisan som hever armene i en seiersgest og trosser sin skjebne på skafottet.
