Skuespiller og motstandskvinne
I løpet av 30-årene ble Sonja Wigert den største kvinnelige stjernen i norsk film. Mot slutten av tiåret hadde hun også hovedroller i svenske filmer, og hun flyttet til Stockholm.
Da Sonjas far ble fengslet og satt på Grini i 1942, oppsøkte hun Terboven for å «flørte sin far fri». Han var svak for vakre skuespillerinner, men han ba om en tjeneste til gjengjeld; hun skulle være hans spion i Stockholm. Det han ikke visste, var at Sonja allerede var rekruttert av den svenske etterretningstjenesten. Som agenten «Bill» var hun utstyrt med manuskript for hva hun skulle si, og hun rapporterte alt hun fikk vite til svenskene.
Sonja startet et livsfarlig spill som dobbeltagent. Det førte til at hun avslørte Gestapo-sjefen i Sverige og den tyske spionsjefen i Stockholm.
I sin kontakt med tyskerne spilte antinazisten Sonja sin rolle så godt at hun etter krigen fikk et rykte som «stripete». Tvilen ble hengende ved henne, og hun opplevde å bli frosset ut. Broren Knut kom hjem som dekorert krigshelt, og i tiårene etter krigen skjøt hans skuespillerkarriere fart. Sonja hadde derimot hatt sin storhetstid som filmstjerne på 40-tallet. Hun døde nærmest glemt og alene i Spania, etter å ha falt om i 1980, 66 år gammel, på den skjebnetunge datoen 9. april.
Jeg hadde vært på fjellet et par dager, og var tilbake i atelieret med et voldsomt malesug. Jeg malte dette utover natten, og etter noen timer gikk jeg noen meter fra maleriet av Sonja og snudde meg – og følte med ett at jeg hadde malt et av mine fineste kvinneportretter.
Se også maleriet av Sonja på besøk hos Terboven, samt portrettet av broren Knut Wigert i portrettserien Historiens ansikter og i Mozart-serien.
