Karl Johan med toppluer og hakekors
Mange er ute denne sommerdagen på Karl Johan.
Edvard Munch er på vei til Christ. Engebretsen & Søn for å kjøpe maling, mens Tulla Larsen holder et øye med ham.
Reichskommissar Terboven gikk inn for å vinne nordmenns hjerter og styrke den «fellesgermanske kulturarven» ved å smykke seg med landets fremste kulturpersonligheter. Han gjorde gjentatte forsøk på å trekke Munch inn i sin krets, men Munch avviste alle fremstøt fra nazistene.
Politiminister Jonas Lie, på vei til et NS-møte, har nettopp passert Munch.
Lie var sønnesønn av norsk gullalders berømte forfatter ved samme navn. Under krigen var han leder for SS i Norge og en av Nasjonal Samlings mest sentrale menn. Under frigjøringsdagene barrikaderte han seg på Skallum gård i Bærum. Der ble han funnet død den 11. mai 1945.
Leif Juster skal til Chat Noir for å fremføre sitt glansnummer Jeg kan bli så sinna.
Da skuespillerne i 1941 gikk til streik fordi de nektet å delta i nazistisk propaganda, var Juster blant skuespillerne som ble arrestert. Han satt i Grini fangeleir i to måneder.
Resten av krigen underholdt Juster sitt publikum med viser og monologer der han ga okkupasjonsmakten skjulte spark – som han klarte å lure forbi den strenge sensuren.
Til venstre i bildet står Gunnar «Kjakan» Sønsteby med sykkelen sin. Han var med i Kompani Linge og ledet Oslo-gjengen, der blant andre Max Manus og Gregers Gram var med. I samarbeid med Milorg utførte de flere store og vellykkede sabotasjeaksjoner det siste krigsåret.
I forkant sees Josef Terboven og Joseph Goebbels på vei til Stortinget. Terboven hadde tatt bygningen til Norges lovgivende forsamling som kontor for seg selv og Reichskommissariat, den tyske sivile ledelsen. Goebbels fikk en omvisning da han var på besøk i Norge i november 1940.
Sonja Wigert snur seg og ser mot Terboven, der hun er på vei til «Palmen» på Grand Hotel (se maleriet Sonja Wigert; Dobbeltspionen).
En «tyskerjente» skal rekke trikk nr. 17 til Grefsen sammen med sin tyske soldat-kjæreste.
Livet gikk sin gang, med en hverdag preget av den undertrykkende okkupasjonsmakten.
Folk viste sin misnøye med regimet på mange ulike måter. Det ble populært å bære symboler for nasjonalt samhold og motstand, som røde toppluer, norsk flagg eller binders på jakkeslaget.
Tyskerne slo ned på den stille protesten. Røde toppluer og andre symboler for samhold i motstandskampen ble forbudt. Luene ble revet av folk, og man ble arrestert og fengslet for å ytre meninger som gikk okkupanten og dens håndlangere i mot.
De som tok avstand fra nazistene, ble kalt «jøssinger», og de som sympatiserte med okkupanten og NS, var «quislinger». Noen var såkalt «stripete»; de var villige til å samarbeide med nazistene.
De fleste nordmenn hadde en demokratisk innstilling, og derfor fantes det ingen grobunn for nasjonalsosialismen i det norske samfunn.
Dette bildet er også en hyllest til mitt største forbilde, Edvard Munch. I maleriet lager jeg en parafrase over Livets dans, der kvinnene – den forførende i rødt, den uskyldige i hvitt og den sørgende i sort – danser opp Karl Johan i en frihetsdans, bak Terboven og Goebbels.
Munchs positur har også en referanse til hans berømte maleri Mellom klokken og sengen. Her står han imidlertid under urmaker Bjerkes ur.
Jeg har malt Gunnar Sønsteby inspirert av Per Ungs skulptur, som står i Studenterlunden i Oslo. Slik er dette også en liten hyllest til min avdøde venn, billedhuggeren Per Ung.
