Motstandskvinne, satt i Ravensbrück
I 1938 flyttet 22 år gamle Solveig Lystad fra Arendal til Oslo. Hun fikk jobb som kasserer i Handels- og kontorfunksjonærers Forbund.
Gjennom fagbevegelsen kom Solveig i kontakt med tyske flyktninger, blant dem Willy Brandt. De leste bøker sammen, og han fortalte henne om nazistenes grusomheter.
Da Norge ble angrepet, meldte hun seg straks som frivillig for de norske styrkene.
Senere kom Solveig med i et motstandsnettverk av kurerer som sendte og mottok meldinger fra utlandet. Nyhetene de mottok, ble formidlet i de illegale avisene Fri Fagbevegelse og London-nytt.
I juli 1942 ble Solveig arrestert. Hun satt i fangenskap på Grini, og hun ble utsatt for grov tortur på Victoria Terrasse. Da de ikke fikk informasjon ut av henne, ble hun deportert til Ravensbrück i Tyskland.
I konsentrasjonsleiren skrev Solveig dagbok fylt av dikt og tegninger fra dagliglivet i leiren.
Den siste nedtegnelsen i dagboken var i mars 1945:
Men vi vet at tiden kommer,
da igjen vi puster fritt,
Og kan tenke, snakke, skrive
I et land hvor alt er fritt.
Kort tid etter ble Solveig reddet ut av de hvite bussene.
Solveig har jeg malt med tekniske grep fra et av mine store forbilder, Anders Zorn.
Se også portrettet av Willy Brandt.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
