Restene av en tysk lastebil på den sprengte Etterstad bensinstasjon.
I de første årene av krigen ønsket ikke de norske myndighetene i Storbritannia at sabotasje skulle utføres av militære motstandsgrupper i Norge. Aksjoner ble derimot utført av Kompani Linge, som opererte fra Storbritannia.
Kompani Linge ble dannet av britiske Special Operations Executive (SOE), og senere også underlagt Forsvarets Overkommando (FO). De var spesialtrente, og utførte aksjoner bak fiendens linjer i Norge fra 1941.
I 1942 førte deres aktivitet i Norge til harde represalier mot lokalbefolkningen. I april ble alle hus i Telavåg brent ned og alle menn over 16 år i bygda sendt i konsentrasjonsleir. Kvinner og barn ble internert. I oktober ble det innført unntakstilstand i Trøndelag, der 34 menn ble henrettet.
Av frykt for represalier mot befolkningen skulle derfor ikke Milorg utføre sabotasjeaksjoner. De skulle være i beredskap og først delta i eventuelle kamper ved frigjøringen av Norge.
Kompani Linge fortsatte å utføre aksjoner i Norge, organisert fra Storbritannia, blant annet mot krigsviktig industri. En av krigens mest vellykkede aksjoner var sprengningen av tungtvannsanlegget på Vemork i februar 1943.
Ofte lot de noen britiske militæreffekter ligge igjen. Hensikten var å få tyskerne til å tro at operasjonene var utført av britene og dermed gjøre represalier mindre sannsynlig.
Samtidig førte kommunistene sin egen sabotasjelinje, i strid med de norske myndighetene i Storbritannias ønske. De første årene av krigen var de nærmest alene om å utføre aksjoner med base i Norge. Osvald-gruppen, som var ledet av Asbjørn Sunde, utførte over hundre aksjoner fra 1941 til 1944. Da fikk Sunde beskjed fra Moskva om å innstille sin virksomhet.
Høsten 1944 var Pelle-gruppa, ledet av Ragnar Sollie, den mest aktive. Den 23. november 1944 ble flere skip senket ved Akers Mek. og Nylands Verksted i Oslo, med bistand fra Milorg. Dette var den største skipssabotasjen under krigen.
Fra våren og sommeren 1944 ble retningslinjene for den militære motstanden endret. Ønsket om aktiv motstand hadde økt i befolkningen, men ikke minst innenfor Milorg, som ønsket å gjøre mer enn å være i beredskap. De fikk klarsignal fra den allierte krigsledelsen til å utføre sabotasjeaksjoner mot jernbane, krigsviktig industri, olje og bensin. Flere av aksjonene skjedde i samarbeid med Kompani Linge.
Etter at okkupasjonsmakten hadde innført arbeidsmobilisering, under dekke av Arbeidstjenesten, ble det utført flere aksjoner mot arbeidskontorene. Målet var å hindre at norske ungdommer ble tvangsutskrevet. Motstandsledelsen hadde nemlig snappet opp et dokument som viste at Quisling ønsket å sette dem inn som frontkjempere på østfronten.
I tråd med direktivene fra den allierte krigsledelsen ble det utført sabotasje mot bensin- og oljelagre, blant annet bensinstasjoner, samt flere aksjoner mot jernbanen. De siste skulle hindre at tyske soldater ble transportert ut av Norge for å settes inn i sluttkampene på kontinentet.
Milorgs største aksjon, Operasjon Betongblanding, fant sted natt til 15. mars 1945. NSBs administrasjonsbygning i Oslo ble sprengt av Oslo-gjengen, som var underlagt Kompani Linge og ledet av Gunnar Sønsteby («Nr. 24»). I tillegg ble jernbanelinjer og broer over hele Sør-Norge sprengt. Mer enn tusen Milorg-jegere deltok i aksjonen. Oslo-gjengen samarbeidet tett med Sentralledelsen i Milorg. Andre medlemmer var bl.a. Max Manus, Johan Tallaksen og Gregers Gram. Det to sistnevnte ble drept høsten 1944.
Operasjon Betongblanding demonstrerte Hjemmestyrkenes militære slagkraft mot slutten av krigen, noe som ble erkjent av okkupasjonsmakten.
