XU-agent og fange i Sachsenhausen
I 1941 flyttet 21 år gamle Robert Bjørka fra Drammen til Trondheim for å starte arkitektstudier ved NTH (dagens NTNU). Året etter ble han vervet som XU-agent av en studiekamerat. Den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU hadde blitt bygget opp for å rapportere om tyskernes aktiviteter i Norge til de norske eksilmyndighetene i Storbritannia og til de allierte.
Gestapo kom på sporet av ham, og en natt i mars 1943 ble han pågrepet på hybelen. Han satt fengslet i flere måneder i et lokalt fengsel og deretter i Falstad fangeleir.
I desember 1943 ble Robert sendt videre til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.
Sachsenhausen var den konsentrasjonsleiren som hadde flest norske fanger. Til sammen var det rundt 2.500 nordmenn i leiren i løpet av krigen, de fleste av dem politiske fanger. Som Robert var mange av nordmennene kreative og kunstneriske. Odd Nansen, som hadde vært arkitektstudent ved NTH noen år før Robert, var blant fangene i leiren. Før krigen kom til Norge, hadde han startet Nansenhjelp, som bidro til at flere jøder som flyktet fra forfølgelse i Tyskland, fikk komme til Norge. Han ble offisielt arrestert for sin families nære forhold til kongefamilien, men han hadde også kommet i konflikt med Quisling og NS på grunn av sin hjelp til flyktningene.
En annen av fangene var Arnulf Øverland, som hadde blitt arrestert for å spre sine antinazistiske dikt. Da julen kom, like etter at Robert ankom leiren, fremførte Øverland dikt for sine norske medfanger.
Fangene ble satt til tvangsarbeid, som ofte var svært brutalt. Siden Robert var arkitektstudent, fikk han jobbe på et verksted, og han fikk tilgang til papir og skrivesaker.
Både Robert og Odd Nansen tegnet og skrev ned sine opplevelser. Det var strengt forbudt, så de små, tynne papirstrimlene ble gjemt i sømmene på klærne.
Sachsenhausen var ikke en tilintetgjørelsesleir, men det ble likevel utført henrettelser og massemord i leiren. Det ble utviklet en metode for massehenrettelser ved nakkeskudd gjennom et eget nakkeskuddsanlegg, som deretter ble kopiert i andre leire.
Fra slutten av 1942 mottok nordmenn i leiren matpakker fra Røde Kors, noe som gjorde at flere overlevde. Den største trusselen ble derfor sykdom. Rundt 200 av de norske fangene døde.
Mens de allierte styrkene nærmet seg i begynnelsen av 1945, jobbet Robert og Nansen sammen på et kontor på en byggeplass. De begynte å snakke om hvordan dagboknotatene kunne smugles ut av leiren. Nansen hadde skrevet hver dag og det var blitt en stor mengde papir. Robert foreslo at de kunne smugle det ut i hulrom i brødfjelene fangene laget, og som alle fikk utdelt.
I mars 1945 ble Robert og de andre overlevende norske fangene, unntatt de jødiske, hentet av de hvite bussene. De ble overført til konsentrasjonsleiren Neuengamme, der forholdene var enda verre enn i Sachsenhausen, før de fikk vende hjem.
Roberts dagboknotater ble stjålet i Neuengamme. Odd Nansens notater ble til det kjente verket Fra dag til dag. Det kom ut i 1946 og ble en klassiker i den internasjonale krigslitteraturen.
Av The New Yorker har det blitt omtalt som «et av de mest bevegende dokumenter fra krigen».
En av dagbokfjelene er i dag utstilt på Norges Hjemmefrontmuseum.
Like etter at Robert slapp ut av fangenskap, startet han sin karriere som arkitekt. Landet skulle bygges etter krigen, og han ble sentral i utformingen av det moderne Drammen.
Han har også vært kilde for Anne Ellingsens biografi om Odd Nansen, Arvtageren.
