Beretning fra en sovjetisk fange:
Overlevende sovjetiske krigsfanger etter senkningen av MS Rigel har med tyske soldaters geværmunning rettet mot seg blitt ført til oppsamlingsplassen for de omkomne. I vannkanten ligger grå lik så langt de kan se. Her blir de i flere dager tvunget til å plukke ut de tyske likene blant alle de omkomne sovjetiske fangene. De bærer de omkomne tyskerne langs de glatte svabergene og over i en båt for å føre dem til en verdig siste hvile. De fleste sovjetiske krigsfangene ble begravet i store fellesgraver uten å bli identifisert.
I bakgrunnen stikker baugen av Rigel opp.
Frakteskipet MS Rigel ble angrepet av britene og senket på Helgelandskysten 27. november 1944. Skipet var rekvirert av tyskerne og ble brukt til troppe- og fangetransport. Britene antok at skipet fraktet tyske tropper og materiell da de besluttet å angripe. Om bord var derimot hovedsakelig sovjetiske krigsfanger, i tillegg til noen polske, serbiske og norske fanger, samt tyske desertører. Fangene var stuet inn i lasterommet under umenneskelig forhold og med liten mulighet til å ta seg ut da skipet ble angrepet. Mange ble drept av bombene fra de britiske flyene, av brannen som brøt ut, eller de druknet. De fleste hadde ikke en sjanse. Til sammen var det rundt 2.800 mennesker om bord. Av disse omkom 2.570.
Rigel-katastrofen er norgeshistoriens største skipskatastrofe, og en av verdenshistoriens alvorligste målt i antall omkomne.
1.011 av de omkomne fra Rigel er begravet på Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Nordland. Like ved, på Tjøtta sovjetiske krigskirkegård, ligger de ca. 8.000 sovjetiske krigsfangene som ble flyttet dit i 1951, i Operasjon Asfalt.
Det nest største skipsforlis som har skjedd i norsk farvann, er senkningen av fangetransportskipet MS Palatia den 21.10.1942. Skipet ble torpedert av et britisk fly utenfor Lindesnes. Om bord var ca. tusen sovjetiske krigsfanger som skulle fraktes til Ålesund for tvangsarbeid. 986 mennesker omkom i katastrofen, av disse var 915 sovjetiske krigsfanger. Katastrofen har vært svært lite omtalt. På Lindesnes Fyr ble det i 1997 reist et fredsmonument til minne om de omkomne.
Omkring 100.000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge under krigen. Under umenneskelige forhold ble de brukt som slavearbeidere for å bygge ut den tyske militærmakt. Totalt døde rundt 13.700 av dem.
I bildet sees referanser til Käthe Kollwitz, Kaare Espolin Johnson og min kollega Odd Nerdrum.
