«Huleboer» og lotte, Finnmark
Under krigen bodde Petra sammen med sin familie i Simavik på Stjernøya i Finnmark. Da landsdelen ble tvangsevakuert og alle byer og tettsteder skulle utslettes, ble huset deres brent ned. Foreldrene og tre eldre søsken ble evakuert sørover. Sammen med tre brødre, en søster og noen av søskenbarna valgte 19 år gamle Petra å gå i dekning. Ungdommene søkte tilflukt i en hule på Stjernøya. De hadde hørt at Kirkenes var befridd og trodde at de allierte snart skulle komme dem til unnsetning. De måtte i stedet overvintre i hulen, under svært enkle forhold.
Etter tre måneder begynte de å gå østover mot det befridde Øst-Finnmark. Da de kom til Sørøya, møtte de den norske troppen som var blitt dannet på øya i februar 1945. De valgte å slutte seg til denne. Troppen besto av 70 frivillige soldater som skulle hjelpe de sivile som fortsatt var igjen på øya med forsyninger, samt forsvare øya mot de tyske styrkene som patruljerte lang kysten. Petra var en av ti kvinner som ble innrullert i styrkene som lotte, brødrene hennes som regulære soldater. Lottene skulle hjelpe til med matlaging og andre praktiske gjøremål, men etter hvert deltok de også som soldater. Petra gikk blant annet vakt. Noen av lottene var også med i aktive kamphandlinger.
I begynnelsen av mars kom troppen i harde kamper med tyskerne. De klarte å slå dem tilbake, men noen dager senere returnerte de tyske styrkene. Med store forsterkninger angrep de på nytt. Petra og de andre befant seg da i en hytte som ble beskutt av tyske fly. Denne gangen var overmakten for stor, og de måtte rømme Sørøya. Noen fra troppen ble tatt til fange, men Petra og søsknene klarte å komme seg unna.
De rømte over til Seiland, hvor de ble værende frem til de ble evakuert med en båt til Båtsfjord.
Under kampene på Sørøya falt seks av nordmennene, mens minst 30 tyske soldater mistet livet.
Da krigen var over, tjenestegjorde Petra i militæret i ett år. I 1949 flyttet hun til Hammerfest, som var i ferd med å bli gjenreist etter å ha vært totalt nedbrent.
