Krigsbarn
Paul Hansens mor møtte piloten Paul fra det tyske Luftwaffe på Strømsø Torg i Drammen. Etter en tid ble hun gravid, og 7. april i 1942 ble lille Paul født på Lebensbornhjemmet Hurdal Verk. Faren ble utkommandert for å kjempe på østfronten, og Pauls mor ble alene med ham.
Da Paul var to år, forlot moren ham på Lebensborns barnehjem Godthaab i Bærum. Hun kom aldri tilbake for å hente ham.
Da freden kom, overtok Norges Røde Kors ansvaret for Godthaab. De fleste barna ble hentet, plassert andre steder, eller adoptert bort i løpet av de neste månedene. Da barnehjemmet ble avviklet sommeren 1946, var fire år gamle Paul blant 14 barn som fortsatt bodde der.
Norske myndigheter oppnevnte sommeren 1945 Krigsbarnutvalget, som skulle vurdere hva som skulle gjøres med de rundt 10–12.000 barna som hadde norsk mor og tysk far.
Ledende norske psykiatere anså ”tyskerbarna” for å ha dårlig arvemateriale, siden de hadde ”tyskerjente” som mor og tysk far. De mente det måtte ha vært noe mentalt og moralsk galt med foreldrene, som hadde innledet et slikt forhold.
Basert på arvelighetsteorier og et syn på «tyskerjentene» som mentalt mindre begavede, uttalte flere ledende psykiatere at krigsbarna måtte ha arvet sjelelige defekter, som «åndssvakhet».
Det fantes et ønske om bli kvitt disse barna. Krigsbarnutvalget vurderte blant annet å sende dem til Australia. En australsk delegasjon kom for å inspisere barna på Godthaab, men de kom ikke til noen avtale.
Krigsbarnutvalget konkluderte med at «tyskerjentene» ikke var mindre intelligente enn gjennomsnittet. Likevel fortsatte det å være et utbredt syn at kvinnene var mentalt og moralsk mindreverdige og deres barn «arvelig belastet».
Dette synet bidro til at Paul og de andre krigsbarna som var igjen på Godthaab, ble overført til Emma Hjort, et hjem for psykisk utviklingshemmede. Det hadde ikke vært gjennomført noen medisinsk undersøkelse av barna. På Emma Hjorth ble barn med og uten medisinske diagnoser blandet.
Pauls mor traff en annen tysk soldat, giftet seg med ham i 1945, og flyttet til Tyskland. Hun var blant kvinnene som mistet sitt norske statsborgerskap da hun giftet seg med en tysk soldat. Hun ble boende i Tyskland resten av livet.
Paul vokste opp på ulike barne- og ungdomshjem, og skolegangen ble mangelfull. Først da han var 16 år, fikk han vite at han hadde tysk far og var et krigsbarn.
Han var fra starten av livet stemplet på grunn av sin mors handlinger og nazistenes raseideologi.
