De samiske grenselosene
Da Norge ble okkupert, var Nils Olaf Nilsen to år gammel og bodde sammen med familien i den lille grenda Musken i Tysfjord kommune i Nordland.
Da de tyske styrkene inntok området, begynte de første menneskene å flykte. Sør for Øst-Finnmark er Norge på sitt smaleste i Tysfjord. Selv om avstanden til Sverige var kort, var det likevel svært langt og krevende å komme seg i sikkerhet.
Fra Musken ble flyktningene brakt med båt til Nordbukt; derfra gikk en av hovedrutene til Sverige. Etter at flyktningene hadde nådd grensen, måtte de fortsette i flere mil gjennom høyfjellet før de nådde bebyggelse.
De aller fleste av grenselosene i Tysfjord var samer. Det var de som kjente landskapet best og var best rustet for de harde forholdene i fjellene. Hele det samiske samfunnet i Hellmofjorden var engasjert i arbeidet for å hjelpe flyktningene. I Musken var alle involvert, og hele familien bidro. Peder, far til Nils, loset flyktningene i det tøffe fjellterrenget, mens moren Inga og barna hjalp til med å holde dem i skjul, gi dem mat, klær og utstyr som de trengte.
Grenselosene risikerte livet dersom de ble oppdaget av tyskerne. Siden rutene var lange på svensk side av grensen, kunne det være utfordrende å komme seg hjem før tyske soldater oppdaget at de var borte. I tillegg opplevde noen av losene å bli arrestert av svensk grensepoliti. Dette førte til at flyktningene ofte gjennomførte den siste etappen av ruta på egenhånd.
Høsten 1944 måtte også familien til Nils flykte. Han var seks år gammel og husker godt den dramatiske flukten. Fra varselet kom om at familien var i fare, hadde de noen timer på seg til å komme seg unna. Nils husker hvordan de ble forfulgt og jaget av både norske nazister og tyske patruljer, helt frem til grensen.
Til sammen ble rundt 3.000 mennesker loset i sikkerhet fra Tysfjord i løpet av krigsårene.
Det var både nordmenn og utenlandske borgere som flyktet. Det fantes flere leire for sovjetiske krigsfanger i nærheten, og flere av dem fikk hjelp av de samiske grenselosene og deres familier.
Etter krigen ble de samiske grenselosene mistenkeliggjort. Landssvikavdelingen ved Narvik politikammer ba høsten 1945 om etterforskning av grenselosene i Tysfjord. De ble beskyldt for å ha en passiv holdning til tyskerne, for å ha forlatt flyktningene for tidlig og beriket seg på dem. Anklagene ble frafalt i 1948, og beskyldningene har senere blitt tilbakevist gjennom grundig dokumentasjon.
De urettmessige anklagene mot de samiske grenselosene og den manglende anerkjennelsen de fikk, kan sees i sammenheng med fornorskningspolitikken som ble ført overfor samene, hovedsakelig i perioden 1850–1959.
Ved åpningen av det femte sametinget i 2005 kom kong Harald med en unnskyldning til de samiske grenselosene. En minnestein ble reist i Musken i 1999 til minne om grenselosenes innsats. Den ble ikke offisielt innviet før 20 år senere; i november 2019 ga forsvarsminister Frank Bakke-Jensen en offisiell unnskyldning fra regjeringen og avduket samtidig minnesteinen i Musken.
