I 2020 var det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Roseslottet er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.

Vi ønsker å fortelle historien om krigen uten å demonisere eller glorifisere, sentralt i fortellingen står individet og dets valg.

Vi berører både kjente og mindre kjente sider ved okkupasjonen: krigsfangenes lidelser, de ukjente enkelt-individene, hverdagslivet, krigsseilernes drama, motstandskampene i sør og nord.

Forfølgelsen av de norske jødene får stor oppmerksomhet i billedserien og antisemittismen, før og under krigen, skildres.

Det kunstneriske språket ønsker å engasjere, utfordre og konfrontere. Kort sagt, vekke til live. Vi ser ikke på verden med et akademisk/analytisk blikk.

Det er ikke vår oppgave – og et kunstverk kan aldri bli sant i vitenskapelig forstand. Kunst er en subjektiv fortelling om verden, den inviterer til dialog.

Vi ønsker at Roseslottet skal bli en arena der ulike historiske fagmiljøer kan brytes. I dette rommet mellom kunst og viten kan ny innsikt oppstå.

Med fortellingen om de fem krigsårene som bakteppe, vil vi forsøke å grave frem grunnpilarene i samfunnet vårt: Rettsstaten, demokratiet og humanismen – og holde disse skattene frem som verdier vi lett kan miste om vi ikke tar vare på dem. Verdier som stadig må forsvares og som utgjør den grunnleggende motstandskraften i enkeltmennesket og i samfunnet.

Hele Roseslottet som sådan, vil stå som et verdig, stillferdig og tydelig nei i dag; til intoleranse, antisemittisme og rasisme – og minne oss om og «vekke til live i oss» de verdier vi ble fratatt under okkupasjonen.

Det norske samfunnet er tuftet på Grunnlovens verdier fra Eidsvoll 1814 og den senere demokratiutviklingen med parlamentarisme og allmenn stemmerett. Disse verdiene er sterkt preget av den amerikanske uavhengighetserklæringen, som igjen påvirket den franske menneskerettighetserklæringen under revolusjonen.

På toppen av Oslo – på høyden ved Frognerseteren – godt synlig fra byen og områder rundt, vil fem lysende konstruksjoner av «gull» symbolisere de fem krigsårenes kamp for frihet og demokrati.

En søyle på 26 meter vil danne et «lysende seil» for å hedre krigsseilerne og marinen. To like høye konstruksjoner formet som et tre og et fjell, vil hedre motstandskampen fra Sør-Norge til Nord-Norge.

En søyle formet som et tversnitt av en flyvinge og en halvdel av en fjærpenn peker på luftforsvaret, den sivile motstanden og den illegale pressen. Den siste installasjonen Kongebjerka, vil stå i midten.

Med sine 30 meter peker den på Kongen og hans NEI. Kongebjerka vitner om individets modige valg og den prinsippfaste troen på vår demokratiske forfatning.

Dette mentale vernet er vårt sterkeste forsvarsverk. Paragrafer fra Grunnloven er skrevet inn i treets «bark.» Bjerka blir som en lysende ryggsøyle som minner oss om at disse prinsippene bare lever så lenge vi tror på dem. Kongebjerka er visjonen av det frie individet og sivil motstandskraft.

Ved inngangen står «Den hvite rose» og peker på gruppen av tyske opposisjonelle med samme navn, og er samtidig et eksempel på menneskers kamp mot undertrykkelse – selv når det kan synes aller mest håpløst.

MENNESKET I SENTRUM!

I de greske bystatene våknet demokratiet og den filosofiske tenkningen til live på torg og gater – mens spørsmålene fylte luften. Nå oppstod ideen om en naturrett, tanker som i siste ende munnet ut i Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Grekerne skapte samtidig en pedagogikk for å skolere borgerne i fri tenkning og fri tale, geometrien sto sentralt.

Roseslottet vil utstille geometriske installasjoner som peker på antikkens frie kunster og renessanse-humanistenes fascinasjon av de geometriske formenes harmoni.

Astronomen Johannes Kepler håper at planetsystemets geometri kan lære menneskene vennskap og fred. Leonardo da Vinci illustrerer en lærebok i geometri og tegner mennesket innskrevet i kvadratet og sirkelen.

Mennesket var satt i sentrum og det menneskelige var blitt et ideal og et formål. Geometrien vitner om humanistenes vitenskapelige utforskning av verden og med sitt klare språk peker den på det frie samfunnets transparens.

Dens symmetrier er i slekt med det likevektige sinnelaget og balansen mellom kreftene i staten. Geometri er synlig fornuft og som musikken åpenbarer den fundamentale harmonier i naturen.

Den er ikke bare en arv fra antikken, men fysikkens eget mønster. Geometrien er universell – som friheten.

De geometriske skulpturene er omkranset av over 90 monumentalmalerier hovedsakelig med motiver fra andre verdenskrig i Norge.
Krigen i Norge blir fortalt på nye og overraskende måter med forskjellige kunstneriske språk.

EN OPPLEVELSE FOR ALLE

Roseslottet er en kunstinstallsjon og et pedagogisk landskap som vil gi næring til sanser, fornuft og hjerte.

Vi kaller den en sansearena for hele mennesket. Den pedagogiske ideen er å levendegjøre historien gjennom personlig fortelling og ulike kunstneriske uttrykksformer i en spektakulær scenografi – på grensen til de dype skogene.

Prosjektet er sekulært og henvender seg til alle, på tvers av religion, livssyn og politisk ståsted og uavhengig av alder.

For å motvirke polarisering i samfunnet er det viktig med en visjon som forener – et verdifellesskap. Humanisten Seneca skrev om menneskeslektens stat allerede for 2000 år siden.
Det peker på at det første og viktigste fellesskapet vi tilhører er det å være mennesker.

Roseslottet vil inspirere til å skape fremtiden ut fra troen på menneskeverd og frihet og med dette bidra til det mentale vernet, som er det egentlige forsvarsverket mot totalitære krefter.

Tror vi på menneskets iboende verdighet kan vi frilegge et felles ståsted og fundament. Vår visjon av menneskeverdet kulminerer i hovedkonstruksjonen i midten av Roseslottet: «De ufødtes stjerne».

Med sitt universelle geometriske språk vil den fortelle om universelle verdier. Den er en stjerne som lyser mot oss fra fremtiden og vitner om at vi også har et fellesskap med de generasjonene som kommer etter oss. Ved stjernen kan publikum lese Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

I Roseslottet er kunsten hentet ut av de lukkede rommene og satt inn i naturen og utspiller seg gjennom årstidenes veksling, i sne og regn, i lys, mørke og skumring.

ET PEDAGOGISK LANDSKAP

Når man går inn gjennom porten til Roseslottet befinner man seg i en kunstpark som er 75 m i diameter og med en borgmur av monumental-malerier. Foran deg ligger en 240 meter lang vei formet som en spiral. Veien markerer en historisk vandring fra antikken til nåtiden og slutter ved en visjon av fremtiden. Langs veien vil det være geometriske romformer som synliggjør stemmene fra humanismens, rettsstatens og demokratiets historie.

VÅRT DIGITALE SKOLEPROGRAM

 

Vi har utviklet et digitalt skoleprogram som skoleklasser kan løse i Roseslottet. Les mer om vårt skoleprogram her

Å løfte frem tidsvitnene og deres historier er en viktig del av kunstprosjektet som tar sikte på å fortelle om hendelsene på individnivå. I tillegg til dette vil vi også legge opp til multimediaforestillinger fra scenen i Roseslottet, der malerier og geometri settes i sammenheng med hverandre.