Solveig Bergslien på fjellet, med radiosender i sekken.
Solveig var fra Stavanger og var 21 år da Norge ble okkupert. Da tusenvis av innbyggere flyktet fra byen i frykt for at den skulle bli bombet, ble Solveig værende for å kunne hjelpe til hvis noen ble skadet.
Hun hadde fulgt godt med på utviklingen i Europa og var en sterk antinazist allerede før krigen brøt ut.
Det tok ikke lang tid før Solveig tok del i aktivt motstandsarbeid. Ved hjelp av en hjemmelaget radiosender sendte hun og motstandsmannen Otto Olsen opplysninger til London om tyskernes bevegelser i Stavangerområdet. Hun deltok også i formidlingen av nyheter gjennom den illegale avisen Patrioten.
Våren 1943 fikk hun jobb i pass- og fremmedavdelingen ved Stavanger Politikammer. Der stjal hun grenseboerbevis og blanketter til pass, som hun leverte til Hjemmefronten. Disse ble brukt til å lage falske dokumenter til dem som måtte flykte.
Senere begynte hun å arbeide som stenograf i kriminalavdelingen. Da fanget Solveig opp viktig informasjon om motstandsfolk som ble etterforsket. Informasjonen formidlet hun videre slik at de som sto i fare for å bli arrestert, ble varslet.
Høsten 1943 snørte nettet seg til rundt den hemmelige etterretningsgruppen XU i Stavanger, som hun var medlem av. Solveig ble arrestert av Gestapo og utsatt for harde forhør, og med stor sannsynlighet torturert. Hun skal ha sagt «Jeg røper ingen, da dør jeg heller». Den 25. november ble hun funnet død på cellen. Den offisielle dødsårsaken var selvmord, men det var indikasjoner på at dette ikke stemmer. Det gikk også rykter om at hun var torturert til døde. Omstendighetene rundt hennes død er derfor uvisse.
Flere tusen mennesker fulgte Solveig til graven på Eiganes kirkegård i Stavanger, der det er reist en gravstøtte med hennes ansikt i relieff.
Hun ble tildelt Krigsmedaljen post mortem, og i Stavanger er en gate oppkalt etter henne.
Fjellet Bergslienfallet i Antarktis er også oppkalt etter Solveig.
