Det ble mangel på mat og andre dagligvarer under krigen. Folk drev matauke for å bli mest mulig selvforsynt.
På Universitetet i Oslo pløyet man opp en potetåker utenfor fysikkbygningen. Professor Hylleraas og hans studenter var i arbeid med plogen.
Man dyrket egne grønnsaker og fisket.
Før krigen kom, var Norge helt avhengig av matimport. Store deler av maten kom fra land som var alliert mot Tyskland. Under okkupasjonen ble denne importen stanset, og det ble kun tillatt å importere varer fra tyskkontrollerte områder.
Samtidig økte befolkningen med over en halv million tyske soldater på det meste. De fikk forsyninger fra Tyskland, men nordmenn måtte også dele med okkupantene.
Det ble opprettet forsyningsnemnder som fordelte både den importerte og den egenproduserte maten. Da mangelen gradvis økte, ble flere og flere varer rasjonert. Alle fikk tildelt rasjoneringskort – disse måtte man ha for å få kjøpt både mat og alle andre typer dagligvarer. Det var derimot ingen garanti for at varen var å få. Det var timelange køer foran butikkene, og hyllene kunne være tomme når man kom frem.
Knappheten på mat og andre nødvendige varer ble en av de mest merkbare følgene av krigen i hverdagen.
Folk forsøkte å være så selvforsynte som mulig. I byene laget man grønnsakshager, og man hadde «villagris», høner og kaniner. Dersom man ikke hadde hage, kunne man få tildelt parseller fra kommunen.
Bærplukking og sanking av sopp i skogen ble også viktig i arbeidet for å skaffe nok mat. Tyttebærplukkingen var datoregulert, og når «bærslippet» fant sted, strømmet folk til skogs. Kontrollører passet på at ingen tyvstartet. Ble det oppdaget at man hadde snikplukket, fikk man bot, og bærene ble beslaglagt.
Folk tok i bruk erstatningsvarer, og man utnyttet det man hadde, så godt man kunne.
Bøndene hadde lettere tilgang på mat enn byfolk, men de måtte levere inn det aller meste til myndighetene. Et eget prisdirektorat fastsatte prisene. Bøndene måtte oppgi hva de produserte, og det kom kontrollører på gårdene.
De nazikontrollerte myndighetene hadde likevel ikke full kontroll. Mange bønder stakk unna så mye mat de kunne.
Det oppsto et byttemarked hvor man byttet til seg varer man trengte.
De som hadde penger, kunne i tillegg handle varer på svartebørs. Det var ulovlig, og man kunne bli straffet dersom man ble oppdaget.
Fra Sverige og Danmark kom det hjelpesendinger med mat og andre varer. Mange barn og unge fikk «Svenskesuppe» for å unngå underernæring.
