Norske jenter spiser lunsj med tyske offiserer i Sandefjord.
Flere hundre tusen tyske soldater flyttet inn i norske byer og bygder over hele landet. På mindre steder, der det var stasjonert mange tyske soldater, ble tyskernes tilstedeværelse svært merkbar. I enkelte lokalsamfunn i Nord-Norge var det flere tyske soldater enn nordmenn. Det førte til at tyskerne kom nærmere inn på befolkningen og ble en uunngåelig del av dagliglivet.
Holdningen generelt i samfunnet var at man skulle holde seg unna fiendens soldater, men på slike steder var det ofte mer akseptert å ha kontakt med tyskerne.
I større byer og på steder med mindre tysk tilstedeværelse, møtte mange kvinner som hadde tysk kjæreste, eller bare var blitt sett med en tysk soldat, en mer fiendtlig holdning. Mange anså dem som forrædere. De sterke reaksjonene kvinnene møtte, har flere årsaker. For motstandskampen representerte de en fare for sikkerheten til dem som hadde tatt opp kampen mot okkupanten, særlig i de store byene. I tillegg ble det sett på som et svik å fraternisere med fienden på en så direkte måte. Av samfunnet ble ikke disse kvinnenes kjærlighetsforhold ansett som private – de var av nasjonal betydning – de hadde både sveket sitt land og brutt den rådende moral.
Ledende norske psykiatere hevdet etter krigen at «tyskerjentene» måtte være mindre begavede. Man tenkte seg at det måtte være noe galt med dem som innlot seg med fienden. De ble stemplet som både «åndssvake» og promiskuøse og møtte sterk fordømmelse.
Dette var det selvsagt ikke hold i. Kvinnene hadde forskjellig bakgrunn. De var fra alle samfunnslag og hadde ulik type kontakt med de tyske soldatene. Få av dem var motivert av den nazistiske ideologien. Mange var vanlige unge kvinner, som ble forelsket i en av okkupasjonsmaktens soldater. For mange av dem fikk det store konsekvenser da freden kom. Noen opplevde overgrep. Andre måtte leve med slengbemerkninger og utfrysning gjennom mange år etter krigen.
Bildet er impresjonistisk malt, som en vakker sommerdag – men bak den lette og lyse atmosfæren lurer uhyggen. Les min innledning om mitt Arendtske grep.
