Motstandskvinne og forfatter
Lise Børsum var hjemmeværende frue med barna Herman og Bente på vestkanten i Oslo.
Høsten 1942 ante familiens venn, den tyske anti-nazisten Wolfgang Geldmacher, at det var en aksjon mot jødene på gang. To dager før arrestasjonen av de jødiske mennene ba han Lise å samle pålitelige venner og bekjente i villaen. De ringte rundt til alle jøder de kjente for å advare. I løpet av helgen var rundt 250 i dekning.
En måned senere varslet en politimann Lise om at jødiske kvinner og barn også skulle arresteres. Igjen ringte hun rundt og fikk satt i gang redningsaksjoner.
Etter hvert ble Lise del av et motstandsnettverk som hjalp mennesker å flykte til Sverige.
I april 1943 ble Lise arrestert og satt i fangenskap på Grini. Der skrev hun advarsler til andre i motstandsnettverket, som hun puttet inn i poteter og kastet til vennen Odd Nansen utenfor vinduet.
Etter et år på Grini, ble Lise deportert til Ravensbrück. I konsentrasjonsleiren ble hun en viktig støtte for de yngre fangene. Hun ble reddet ut med de hvite bussene i april 1945.
I 1946 utgav hun boken Fange i Ravensbrück, som er blitt kåret til en av de ti viktigste norske bøkene om andre verdenskrig.
Lise klarte ikke å vende tilbake til et liv som hjemmeværende husmor. Hun hadde et brennende engasjement for de krigsskadde og etterlatte. I 1947 kom hun med i Nasjonalhjelpens fond for krigens ofre, og hun var organisasjonens leder fra 1966 til 1978.
Jeg har malt Lise rett etter krigen. Hun står på Arne Garborgs plass og ser ned i fontenen som sto der – sikkert i tanker om det hun har vært gjennom.
Se også portrettet av Odd Nansen, samt av datteren Bente Børsum i serien Historiens ansikter.
