Motstandskvinne, Rjukan
Lillian ble rekruttert til motstandskampen av Einar Skinnarland, en av deltakerne i tungtvannsaksjonen på Rjukan. Sammen med sin bror Gunnar Syverstad ble hun en del av kontaktnettet til Vemork-gjengen.
Lillian skrev kodede beskjeder som ble skjult i kjærlighetsbrev. Rundt de hemmelige meldingene diktet hun historier, slik at brevene skulle fremstå som ekte. De skulle til en mann i Flekkefjord, Linge-mannen Kåre Austad, som hun aldri hadde møtt.
Hun leverte også andre brev og fraktet varer som hadde kommet med flyslipp rundt Rjukan. Om sommeren var hun syklende kurér, og om vinteren gikk hun på ski til avtalt sted. Oppdragene var farefulle. På veien måtte hun passere tyske sperringer, og hun kunne når som helst bli stanset og ransaket.
Rjukan hadde en strategisk viktig betydning på grunn av Norsk Hydros fabrikk på Vemork. Fabrikken produserte tungtvann, som man fryktet tyskerne ville bruke i utviklingen av en atombombe. For de allierte var det av avgjørende betydning at leveransen til Tyskland ble stanset.
En spesialtrent gruppe i Kompani Linge ble sendt til Rjukan for å aksjonere, flere av dem fra området. I februar 1943 tok tre menn fra gruppen seg inn i den tungt bevoktede fabrikken og sprengte de vitale delene av anlegget.
Tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 var en av krigens mest dramatiske og vellykkede sabotasjehandlinger.
Lillians bror Gunnar Syverstad var laboratorieassistent på Vemorkanlegget og ga gruppen viktig informasjon. Han flyktet til Storbritannia og sluttet seg til Kompani Linge.
To måneder før krigen var slutt, ble han drept under Operation Sunshine, sammen med Leif Tronstad, som hadde vært sentral i organiseringen av tungtvannsaksjonen.
Operation Sunshine skulle hindre tyskerne i å ødelegge norsk industri i krigens sluttfase.
Lillian fikk beskjed om brorens død neste dag, men kunne ikke dele det med noen, selv ikke den nærmeste familien. Det var for farlig å røpe hvor dypt involvert hun var i motstandsarbeidet.
Etter krigen ble Lillian hedret av general Eisenhower og kronprins Olav for sin innsats i Hjemmestyrkene i Øvre Telemark. Hun er også én av to kvinner som er hedret i heltegalleriet ved Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan.
