Hjalp jugoslaviske fanger.
Kirsten Svineng bodde på en gård utenfor Karasjok i Finnmark.
I 1942 kom jugoslaviske fanger til Karasjok for å bygge ut «Blodveien» til Finland. De fleste var fra Serbia og ble ikke anerkjent som krigsfanger. De ble behandlet med enda større brutalitet enn andre fanger; de skulle tilintetgjøres.
Kirsten så de utsultede og lidende menneskene, og hun måtte hjelpe dem. Hun tok store sjanser og la ut mat til fangene der hun visste de ville finne den. Hun hjalp også fanger å flykte. Straffen for å hjelpe fangene, kunne i verste fall være døden.
I 1957 kom et brev fra Jugoslavia, med en spesiell takk til «Mamma Karasjok» for hjelpen hun hadde gitt fangene. Hun ble invitert til Beograd som æresgjest. På slottet i Beograd mottok hun den høyeste jugoslaviske orden for sin innsats av president Tito.
Da Tito var på statsbesøk i Norge åtte år senere, ville han møte Kirsten, som straks ble flydd til Oslo. Kirsten fortalte ham at hun alltid tok med Jugoslavia i kveldsbønnen. Da Tito hadde svart at han ikke var religiøs, mente Kirsten at noen måtte følge Tito til himmelen den dagen han døde; han som var en stor mann og hadde vunnet krigen mot fascistene.
Kirsten og Tito døde samme dag, den 4. mai 1980.
