Forfatter og dramatiker og motstandskvinne
Forfatteren Kirsten Brunvoll var tidlig aktiv i motsandsarbeid under okkupasjonen. Hun og familien var med å produsere den illegale avisen Norge. Da nettverket rundt avisen ble rullet opp i oktober 1941, ble Kirsten arrestert. Fram til februar 1943 satt hun på Grini. Deretter ble hun deportert til Tyskland.
Kirsten satt i fangenskap i konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Majdanek og Auschwitz, før hun ble reddet ut av de hvite bussene.
Mannen og sønnen Jonas ble også arrestert og deportert til tyske konsentrasjonsleirer. Hele familien overlevde.
I 1947 vitnet Kirsten under rettssaken mot Rudolf Höss, som var kommandant i Auschwitz. Han ble dømt til døden for sine krigsforbrytelser.
Det samme året utgav Kirsten boken om sine opplevelser fra krigen, Veien til Auschwitz.
Den første natten i Ravensbrück beskrev hun slik: «Mørket, angsten og ensomheten ség inn på oss. Det var som alle bruer var brutt. Ingen vei kunne føre tilbake fra dette helvete. Rundt om stengte de elektriske gjerdene, vakttårn og soldater med mitraljøser.»
Som takk for familiens innsats under krigen fikk en del av Dronning Maud land i Antarktis navnet Brunvollbotnen.
Flere av mine favorittportretter i kunsthistorien er av eldre mennesker. Rembrandt kunne male portretter av mennesker, som om man kunne lese en roman ut av blikkene og holdningen deres.
Se også portrettet av ballettdanser Grete Brunvoll i serien Historiens ansikter. Hun danset for Kong Haakon etter hjemkomsten, og giftet seg med Kirstens sønn Jonas.
