Tyskland invaderte Narvik for å sikre forsyningen av jernmalm til den tyske krigsindustrien, samt å etablere et strategisk utgangspunkt for sin marine. Malmen fra de svenske gruvene i Kiruna ble skipet ut fra Narvik.
Senkningen av panserskipene Eidsvold og Norge om morgenen den 9. april ble starten på to måneder med harde kamper i Narvik og fjellene rundt.
Under ledelse av general Carl Gustav Fleischer satte nordnorske styrker inn en offensiv for å gjenerobre områdene som var under tysk kontroll. Britiske, franske og polske tropper ble sendt til Narvik for å bistå nordmennene. Samlet var de langt flere og mer slagkraftige enn tyskerne, men ikke forberedt på de arktiske utfordringene.
I fjellkrigen var det i hovedsak nordmennene som tok opp kampen. Det ble kjempet meter for meter i den ugjestmilde naturen, under ekstreme forhold, i frost, snø og storm. Nordmennene hadde raskt vent seg til krigens realiteter og blitt farlige motstandere for tyskerne. De norske bataljonene angrep på ski, flere var også utmerkede skarpskyttere. Tyskerne forsøkte å forsvare sine stillinger, støttet av flyangrep mot de norske soldatene. De klarte likevel ikke å slå nordmennene tilbake, som erobret stadig større områder fra tyskerne.
28. mai var også Narvik gjenerobret, noe tyskerne besvarte med voldsomme bombeangrep mot byen over flere dager. Flere mennesker omkom, og store deler av byen ble ødelagt.
I begynnelsen av juni hadde de norske og allierte soldatene som kjempet i fjellene, presset de tyske styrkene helt opp mot svenskegrensen. Det sto bare om timer før de hadde blitt internert i Sverige.
På samme tid hadde Tyskland brutt gjennom fronten i Frankrike. De engelske og franske styrkene ble derfor trukket ut av Nord-Norge for å settes inn i kampene på kontinentet. Uten fortsatt alliert hjelp hadde de norske styrkene ikke noe annet valg enn å demoblisere.
Den 8. juni ble de demobilisert, og kapitulasjonen kom den 10. juni 1940. Det var et hardt og bittert slag for alle som i flere uker hadde kjempet på imponerende vis og nær vunnet over fienden i nord.
Mens styrkene i Sør-Norge måtte overgi seg etter kort tid, var felttoget i Narvik det eneste hvor norske styrker gjennomførte langvarige vellykkede offensive operasjoner mot tyske styrker under invasjonen.
Slaget om Narvik blir omtalt som Hitlers aller første nederlag i andre verdenskrig.
Narvik og Norge ble et symbol på alliert samhold og styrke for den videre kampen i Europa.
Den 7. juni 1940, da felttoget i Norge nesten var over, reiste kongen, kronprinsen og regjeringen til London, der de fortsatte kampen for et fritt Norge.
