Josef Schultz ble født i Tyskland i 1910 og var soldat i Wehrmachts 714. infanteridivisjon. Han skal ha nektet å være med på en henrettelse av serbiske partisaner i den lille serbiske byen Smederevska Palanka i 1941. Schultz tok av seg hjelmen, la ned geværet og gikk bort til en høystakk, der han sluttet seg til dem som skulle henrettes.
Historien om Josef Schultz er enten en sann fortelling eller en legende.
For meg står bildet av den tyske soldaten som ikke ville skyte, som selve symbolet på det frie mennesket.
Schultz-myten har opptatt meg sterkt og blitt et av mine hovedmotiver, og jeg dro til Smederevska Palanka for å forsøke å finne ut om Josef virkelig hadde eksistert. Ved stedet henrettelsen skal ha foregått, står det et minnesmerke.
Uansett står Josef for meg som et bilde på at vi mennesker – selv på den ytterste utpost av eksistens – dypest sett er frie mennesker og kan velge.
Jeg har vært opptatt av Jens Bjørneboe i prosessen med bildet. Bjørneboe understreker denne «siste friheten», og han hadde som sitt favorittbilde et lignende motiv hengende over sitt skrivebord.
