Forfatter
Gjennom hele sitt forfatterskap trakk Jens Bjørneboe frem forsvaret for individet. Samtidig understreket han individets ansvar for å tenke selv og ikke automatisk innordne seg autoriteter – veien til friheten går gjennom selvstendig tenking og egne valg.
Jens var opprinnelig utdannet maler, men begynte å skrive etter at han i Tyskland etter krigen mottok dokumenter som beskrev de medisinske eksperimentene som hadde forgått i konsentrasjonsleirene. Dette ble til romanen Før hanen galer (1952) – den første der han beskrev ondskapens problem. Dette ble et tema som skulle følge hans forfatterskap.
Jens rettet også et kritisk blikk på rettsoppgjøret etter krigen i romanen Under en hårdere himmel (1957). Der stilte han spørsmål ved rettsikkerheten og behandlingen av de som ble dømt for landssvik.
I 1966-73 kom trilogien Bestialitetens historie, der han gikk enda dypere inn i ondskapens problem og individets ansvar. Den første boken, Frihetens øyeblikk, tar opp temaet nazismen og hvordan den ble mulig. I boken beskriver han hvordan mennesket kan begå grusomme handlinger når det underkaster seg ideologier og ikke har moralske verdier som holder det tilbake. Men mennesket har et valg, og i sannhetens øyeblikk kan individets indre moral seire.
Jens Bjørneboe har vært en stor inspirasjon for meg når han understreker denne «siste friheten», at man alltid har et valg. Over skrivebordet hans hang hans favorittfotografi. Det viste et lignende motiv som i mitt bilde Josef Schultz. Det er bilder på at vi mennesker – selv på den ytterste utpost av eksistens – dypest sett er frie og kan velge.
I sine romaner bruker også Jens dyret som et symbol for menneskets dyrenatur, et grep jeg også har brukt i flere av mine malerier.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
