Shetlandsgjengen
Jakob Strandheim (som den gang het Nilsen) vokste opp i Øygarden utenfor Bergen. Da krigen kom, fikk han raskt et ønske om å gjøre motstand. Han ville komme seg over til Shetland. En lørdag i oktober 1941, mens de var på dans på kaia, bestemte Jakob, broren Mons og to søskenbarn seg for å reise. Det var en kveld med fint vær og rolig sjø.
Flere sluttet seg til. Det ble til slutt elleve unge menn som la ut i brønnbåten Skjærgård med kurs for Shetland, og med Jakob som skipper.
Jakob meldte seg til tjeneste for de norske myndighetene i London. Først tjenestegjorde han i handelsflåten. Han seilte langs kysten av Storbritannia med krigsmateriell fra USA.
Etter tre måneder fikk Jakob høre om Norwegian Naval Independent Unit, kalt Shetlandsgjengen. Fra 1942 var de en spesialenhet i det norske Sjøforsvaret, som fraktet agenter og materiell fra Storbritannia til ulike plasser langs norskekysten. På vei tilbake til basen på Shetland fraktet de returnerende agenter og flyktninger.
22 år gamle Jakob hadde arbeidet med fiske, hadde kystskipperskole og kunne navigere. Sommeren 1942 ble han med i Shetlandsgjengen.
Reisene over Nordsjøen var svært farefulle. I tillegg til risikoen for tyske angrep og trussel om dødsstraff om man ble arrestert, var også faren for å forlise stor. Overfarten foregikk som oftest i mørket, i vinterhalvåret. De brukte fiskeskøyter, ofte de samme som var brukt under flukten fra Norge.
Jakobs første tur var i september 1942, med båten Aksel. Noen Linge-menn som skulle utføre sabotasje mot gruvene i Fosdalen, skulle fraktes til Nord-Trøndelag.
Etter noen turer med Aksel, ble Jakob styrmann på Andholmen.
Den første turen Aksel hadde etter at Jakob mønstret av, gikk båten ned. Andholmen ble satt inn i letingen, og Jakob måtte være med i søket etter sine kamerater. De ble aldri funnet. Hele mannskapet på seks personer omkom.
Aksel var blant syv båter Shetlandsgjengen mistet sesongen 1942/43, hvor nesten halvparten av alle som deltok i trafikken, omkom.
Fra høsten 1943 ble fiskeskøytene erstattet av tre moderne ubåtjagere. Disse var i bruk resten av krigen, og ingen flere liv gikk tapt. Jakob seilte for det meste med ubåtjageren Hitra, sammen med kaptein Ingvald Eidsheim.
Jakob var en av dem som hadde flest turer over Nordsjøen som medlem av Shetlandsgjengen, hele 49.
Etter krigen gikk han på styrmannsskole og skipperskole og arbeidet deretter på en brønnbåt. Senere ble han medeier i et skipsrederlag.
For sin krigsinnsats mottok Jakob St. Olavsmedaljen med ekegren og Deltagermedaljen.
Til fredsjubileet den 8. mai 2020 ble han hedret med et steinmonument med en minneplate. Monumentet er laget av Arne Mæland og vil stå i Øygarden, Jakobs hjemsted.
