Wehrmacht-soldater hviler ut under felttoget i april 1940.
Såvel blant de norske og britiske som de tyske soldatene i Norge var det mange nervøse, unge menn uten krigserfaring – vanlige ungdommer som ble sendt ut i en meningsløs krig.
Under første verdenskrig hadde få tyske soldater blitt henrettet for desertering. Hitler mente at en slik «bløthjertethet» førte til ødelagt kampmoral og nederlag.
Det skulle ikke vises noen nåde.
Alle de tyske soldatene skulle sverge sin ed til Hitler som person: «Jeg sverger til Gud den hellige ed, at jeg skal vise uforbeholden lydighet overfor Adolf Hitler, Führer av det tyske riket…»
Soldater som ikke ville delta i nazistenes krigføring og folkemord, ble fengslet, torturert og dødsdømt av militærdomstolen.
Over 20.000 tyske desertører ble henrettet. I tillegg havnet flere tusen i straffebataljoner og konsentrasjonsleirer, der de døde.
Trusselen skulle gjøre soldatene til lydige og effektive redskaper for Det tredje riket.
Britiske og norske soldater ble ikke henrettet for feighet eller desertering under andre verdenskrig.
