Tre norske partisaner landet med fallskjerm ved Garsjøen i Gallok i Finnmark i 1943. Agentene i Garsjø-gruppa var blant rundt 50 norske partisaner i Finnmark.
Like etter at Norge ble okkupert, begynte et hundretalls nordmenn å flykte fra Øst-Finnmark til Sovjetunionen. Hele familier dro over grensen.
Rundt 50 nordmenn meldte seg til tjeneste for den sovjetiske hæren. Halvparten av dem var fra fiskeværet Kiberg i Vardø. Noen av dem sympatiserte med kommunistene; for andre var ønsket om å gjøre motstand mot den tyske okkupanten det viktigste.
I Murmansk fikk de opplæring i etterretningsarbeid. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen ble de sendt tilbake til Norge som agenter.
Små grupper av partisaner dannet baser i øde områder av Øst-Finnmark. Der bodde de i skjul i lange perioder mens de samlet informasjon om tyskernes bevegelser, som de rapporterte til Murmansk. De rapporterte blant annet om troppeforflytninger og om tyske skip som var på vei til fronten med forsyninger.
Siden partisanene utgjorde en stor trussel mot tyskernes interesser, satte de i gang en intens jakt på dem. Blant partisanene og deres medhjelpere ble mange arrestert, og flere ble henrettet. Halvparten av partisanene og mange av deres hjelpere mistet livet under krigen.
I Sovjetunionen ble dessuten syv av partisanene arrestert for kontraspionasje og havnet i fangeleire. Fire av dem døde i fangenskap.
Flere av partisanene mottok høye militære utmerkelser fra Sovjetunionen for sin innsats under krigen.
I Norge var deres innsats lenge en underkommunisert del av krigshistorien.
Under den kalde krigen ble mange av partisanene mistenkt for å fortsatt ha kontakt med sovjetisk etterretning.
Kong Olav besøkte partisanmonumentet i Kiberg i 1983. I 1992 holdt kong Harald en tale ved det samme monumentet, der han anerkjente deres innsats og beklaget de belastninger flere av partisanene opplevde etter krigen.
