Himmler på Folkemuseet
Sjefen for politiet og SS i Tyskland, Heinrich Himmler, fikk en oppvisning i folkedans på Folkemuseet i Oslo under sitt besøk i Norge i 1941.
I Norge ble SS og politi først og fremst et undertrykkelsesapparat for Terboven, med Gestapo som det fremste våpen mot motstandsbevegelsen. Men for Himmler var dette bare en del av den store
planen. Han ønsket å forme Norge til en SS-stat, der ideologien gjennomsyret hele samfunnet, og der nordmenn skulle innlemmes i det storgermanske riket som skulle dannes når Tyskland hadde seiret.
SS var en eliteorganisasjon der raselæren sto sentralt. Nazistene delte de ulike «rasene» inn i et hierarki. Øverst, som de mest verdifulle, sto germanerne. De slaviske folkeslagene befant seg langt ned, enda lenger ned sto asiatiske folkeslag, og helt nederst var jødene.
De nordisk-germanske nordmennene ble ansett som særlig «raserene», som «urgermanere». Derfor fattet Himmler spesielt stor interesse for Norge. Under sitt opphold i landet brukte han mye tid på å oppleve norske tradisjoner og kulturminner – som kunne knytte forbindelseslinjene til den gammelgermanske kulturhistorien. Slik misbrukte nazistene norsk kultur og historie i sitt ideologiske prosjekt.
Himmler besøkte helleristningsfelt, Nidarosdomen, Maihaugen på Lillehammer og gamle gårder i Gudbrandsdalen. Høydepunktet var besøket på Vikingskipmuseet og Folkemuseet på Bygdøy i Oslo. På Folkemuseet ble det fremført folkedans, sagafortellinger, folkeviser og langeleikspill for ham. Himmler var henrykt over å få oppleve den gammelgermanske kultur i Norge.
SS dyrket drømmen om et germansk fellesskap – en pangermanisme – et transnasjonalt prosjekt der alle de germanske folkene skulle samles i ett stort rike, hvor tyskerne skulle være dominerende.
Da Tyskland gikk til krig mot Sovjetunionen, var dette ikke bare en krig mot kommunismen, men også en rasekrig. Nazistene anså innbyggerne som rasemessig mindreverdige, folk som skulle fordrives, utnyttes eller utryddes. Når Tyskland hadde vunnet, skulle de store områdene i øst koloniseres og skape mer «Lebensraum» (livsrom) for den «germanske rase». Himmlers SS skulle ha ansvaret for gjennomføringen av denne planen.
SS hadde sin egen hær, Waffen-SS, som kjempet på østfronten. De opererte ved siden av Wehrmacht og var en overnasjonal hær, som besto av soldater fra de tysk-kontrollerte områdene. De var både militære og politiske soldater, indoktrinert i nasjonalsosialismen og raselæren. Waffen-SS var ansvarlig for noen av de verste grusomhetene mot sivilbefolkningen og krigsfangene på østfronten.
Himmler gikk inn for å rekruttere nordmenn. Han ønsket at de gjennom fronttjenesten skulle bli herdet og bevisst sin overlegne rasetilhørighet i kamp mot sine rasefiender. Deretter skulle de returnere til Norge som en ny samfunnselite. Rekrutteringsforsøkene ble aldri noen stor suksess, men nærmere 5.000 norske frivillige frontkjempere deltok i de ulike avdelingene på tysk side på østfronten.
Den etaten Himmler kom lengst i å forme i Norge, var politiet, som ble organisert etter tysk mønster. Det ble delt i et ordenspoliti og et sikkerhetspoliti. Sikkerhetspolitiet besto både av det ordinære kriminalpolitiet og det nyopprettede Statspolitiet (Stapo), som skulle forfølge regimets motstandere. Stapo besto av overbeviste medlemmer av NS, og samarbeidet tett med sin tyske motsats, Gestapo.
På Kongsvinger ble det opprettet en politiskole, der politistudentene skulle få ideologisk og militær opplæring. Politiet ble den mest nazifiserte av alle de norske etatene, men store deler av etaten
var meldt inn i NS mer eller mindre under tvang, og den nazistiske ideologien fikk aldri fotfeste i det norske politi som sådan.
SS var også en ren politisk og ideologisk bevegelse, ved siden av politiet og militæret. I Tyskland ble Allgemeine SS opprettet (det alminnelige SS), og i Norge ble det gjort to forsøk på å opprette en tilsvarende organisasjon: Norges SS og Germanske SS Norge. Medlemmene ble rekruttert fra Hirden, politiet eller blant tilbakevendte soldater fra østfronten.
Et annet SS-tiltak var Lebensborn-hjemmene som ble opprettet flere steder i landet. De skulle ivareta norske kvinner som hadde fått barn med tyske soldater. Disse barna ble av nazistene ansett som spesielt rasemessig verdifulle.
Himmler fikk opprettet flere institusjoner i Norge med mål om å forme en SS-stat. Men der han hadde trodd han raskt ville vinne sine «rasebrødre» i Norge for SS-ideologien, ble han møtt med total avvisning fra det brede lag av befolkningen. Folks demokratiske verdier og holdninger hindret både SS’ og NS’ nazifiseringsfremstøt.
Jeg har tenkt på malerne Anders Zorn, Halfdan Egedius og Erik Werenskiold da jeg malte dette bildet.
