Holocaust-overlevende
Herman ble født i byen Sighet, som under krigen lå i Ungarn, men i dag er en del av Romania. Da de tyske troppene rykket inn i Ungarn, ble jødene samlet i ghettoer. Våren og sommeren 1944 ble over 400.000 ungarske jøder deportert til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Blant disse var 17 år gamle Herman og hans familie. Familien ble hentet ut av ghettoen og stuet inn i kuvogner, så fulle av mennesker at det bare var mulig å stå. I tre og en halv dag ble de fraktet, innelåst, uten mat og drikke. Da toget stoppet, var de ankommet Auschwitz-Birkenau.
Kvinner, barn og eldre ble straks skilt fra mennene. Hermans mor Nelly og lillesøsteren Voja på 12 år måtte gå til venstre, mens Herman og faren Leopold fikk gå til høyre. Herman spurte en av vaktene hva som skulle skje med de som gikk til venstre. Vakten snudde seg og pekte på pipen til krematoriet, hvor røyken veltet ut. «De kommer ut der», svarte han.
Moren og lillesøsteren ble sendt rett i gasskammeret. Kvinner, barn og eldre ble drept straks de ankom leiren. Gutter og menn i arbeidsfør alder skulle utnyttes til arbeid frem til de bukket under av utmattelse, sykdom, sult eller tortur.
Herman og faren ble sendt videre til konsentrasjonsleiren Wolfsberg, hvor de ble satt til slavearbeid på et veianlegg. Da vinteren kom, ble Herman og faren fraktet videre til konsentrasjonsleiren Mauthausen. Der ble de avkledd i bitende kulde og jaget av angrepstrente hunder.
Deretter kom de til Ebensee-leiren i Østerrike. Dette var en av nazistenes verste leire, der det døde opp mot tusen mennesker hver dag. Utmattede og utsultede måtte Herman og faren arbeide i tuneller langt inne i fjellet.
Den dagen da amerikanske styrker befridde leiren i mai 1945, hadde Herman mistet bevisstheten og var blitt kastet opp på en likhaug. Da likene skulle transporteres til en massegrav, så en amerikansk soldat Hermans hånd røre seg. Han ble trukket ut av haugen.
Faren hadde også overlevd oppholdet i leirene, men døde ti dager etter befrielsen.
Etter krigen flyttet Herman til Norge, hvor han etablerte seg som forretningsmann. Senere ble han også forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.
Herman har gjennom mange år hatt et stort humanitært engasjement. Helt siden 1958 har han gjennom foredrag og dialogarbeid jobbet for å skape forståelse mellom mennesker med ulik religion og etnisitet. Gjennom formidling av religionskunnskap og sin egen historie har han bidratt til opplysning og forsoning – for at en slik menneskelig katastrofe ikke skal skje igjen.
I 1988 utkom boken Ilden og Lyset, der han forteller sin livshistorie. I forordet har hans barndomsvenn fra samme landsby, nobelprisvinneren og forfatteren Elie Wiesel, skrevet: «Glemselen står alltid på fiendens side. Ofte er det glemselen som er fienden.»
I 2013 ble Herman utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for sin innsats for å fremme toleranse og forståelse mellom mennesker.
