Redaktør og motstandskvinne
Henriette Bie Lorentzen var med i kretsen som stiftet Nansenskolen i 1938. Skolen ble opprettet som en motkraft mot de totalitære ideologiene som var på fremmarsj i Europa.
Gjennom sitt arbeid ved skolen, bidro hun til å introdusere humanismen som filosofi og livsholdning i Norge
Da Norge ble okkupert, ble Nansenskolen stengt, og Henriette og mannen flyttet til Kristiansand. De engasjerte seg i motstandsarbeid og drev kurérvirksomhet, spredte illegale aviser og hjalp mennesker på flukt. Da de sommeren 1943 ventet sitt andre barn, ble Henriette arrestert, torturert og satt på Grini. Datteren Kristin ble født i fangenskap.
Like etter fødselen, ble Henriette sendt som NN-fange til konsentrasjonsleiren Ravensbrück, der hun satt i fangenskap resten av krigen. Hun bestemte seg for at dersom hun overlevde, ville hun starte et tidsskrift for å opplyse kvinner.
Sammen med Norges første kvinnelige statsråd, Kirsten Hansteen, utgav hun i ti år tidsskriftet Kvinnen og Tiden. Resten av sitt liv fortsatte hun sitt engasjement for humanisme, fredsarbeid og kvinners stilling.
Se også portrettet av datteren Kristin Andersen i serien Historiens ansikter.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
