Komponist
Krigsårene inspirerte Harald Sæverud til å komponere noen av sine viktigste verk. Gjennom musikken uttrykte han sitt raseri over okkupasjonen og nazistenes grusomheter.
Kjempeviseslåtten fra 1943 er det fremste musikalske symbolet på motstandskampen. Under et besøk i Lærdal sto Harald på bryggen og så fiendens skjemmende soldatbrakker langs fjellsiden. Han kjente et sterkt sinne: «Så kom den melodien som et skudd». Harald tok frem notepapir og blyant, og spontant kom tonene frem. «Jeg førte krig med min penn.»
Verket tilegnet han «Heimefrontens store og små kjempere».
Harald komponerte også tre «krigssymfonier». Quasi una fantasia var den første; den betegnet han som «Motstandsviljens symfoni».
I 1942, det samme året Telavåg ble jevnet med jorden, skapte han Sinfonia Dolorosa. Den tilegnet han en venn som ble henrettet av okkupasjonsmakten.
Symfonien Salme ferdigstilte han da freden nærmet seg i 1945, og man kjenner optimismen i det lettere uttrykket.
I 1997, på hundreårsdagen for Haralds fødsel, ble hans hjem Siljustøl i Bergen åpnet som museum av kong Harald.
«Jeg har komponert i glede og tegnet ned mine følelser. Om man er et kunstens barn, blir kunsten en kilde til glede og – hva mere er – overalt følger kunsten sitt instinkt.»
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
