Under sanden
Ved utbruddet av andre verdenskrig erklærte Norge seg nøytralt, men både Tyskland og Storbritannia krenket den norske nøytraliteten. Helt frem til 8. april 1940, dagen før det tyske angrepet på Norge, la britene ut miner i norsk farvann for å ramme tyske skip som fraktet jernmalm fra Narvik.
Etter at Norge ble okkupert, minela tyskerne hele den norske kysten, fra sør til nord. Omkring 130.000 miner ble senket i sjøen.
Da Hitler fryktet at en alliert invasjon skulle komme via Norge, ble også steder langs kysten belagt med landminer. De ble gravd ned på strendene og ved militæranlegg. De ble også plassert for å ramme sentrale funksjoner, som industri, elektrisitetsforsyning, broer, veier og matvarelagre. Planen var at samfunnet skulle kollapse ved en invasjon. I løpet av krigen la tyskerne ut mer enn 1,25 millioner landminer i Norge. I Rogaland ble nesten en halv million miner gravd ned, mange av dem langs Jærstrendene.
Tyskerne laget detaljerte minekart, både over sjø- og landminer i Norge. Etter at krigen var over, overtok norske myndigheter kartene som en del av kapitulasjonsavtalen. Dermed hadde man oversikt over hvor minene befant seg.
De tyske soldatene som var stasjonert i Norge, ble internert, og det tok tid før de kunne sendes hjem. Noen av dem ble beordret til å rydde miner. Minene langs strendene var gravd 15–20 cm ned i sanden. Soldatene måtte finkjemme området, grave frem hver enkelt mine og løfte ut tennsatsen. Når et område var klart, gikk de på rekke, skulder ved skulder, for å sjekke at det ikke skjulte seg flere miner under sanden.
I løpet av sommeren 1945 ble det registrert 275 dødsfall under dette arbeidet, mens 392 ble skadet.
Sommeren 1946 fortsatte tyske soldater mineryddingen, etter en militær avtale mellom Norge og Tyskland.
Da tyske soldater ble beordret til å uskadeliggjøre miner, kan det ha vært et brudd på artikkel 32 i Genèvekonvensjonen, som sier: «Det er forbudt å bruke krigsfanger til skadelige eller farlige arbeider.» Hærens overkommando hevdet derimot at de tyske soldatene ikke var krigsfanger, men derimot kapitulerte og avvæpnede styrker.
Undertittelen er hentet fra den danske filmen Under sanden, som viser unge tyske soldater som ble satt til å rydde miner langs de danske strendene. I løpet av filmen ser man hvordan hevnlysten over tyskerne blir endret til medmenneskelighet når individene trer frem.
Det ble også fjernet rundt 50.000 sjøminer etter krigen.
Fortsatt befinner det seg flere titalls tusen land- og sjøminer i Norge, som kan utgjøre en fare for sivilbefolkningen og miljøet. Det blir stadig funnet miner i norsk natur, som deretter blir uskadeliggjort av Forsvaret. Høsten 2016 startet Forsvarets Forskningsinstitutt et prosjekt for å kartlegge alle krigsetterlatenskapene, slik at de kan fjernes.
Etter andre verdenskrig har miner skapt store problemer ved andre konflikter i verden. Et stort internasjonalt arbeid ble lagt ned for å forby personellminer, som i særlig grad rammer sivilbefolkningen. I 1997 ble Nobels Fredspris tildelt The International Campaign to Ban Landmines, og organisasjonens leder, Jody Williams.
164 land har sluttet seg til forbudet mot landminer gjennom Ottawa-konvensjonen, som trådte i kraft i 1999.
