Rundt 50.000 mennesker flyktet til Sverige under krigen.
Antallet som flyktet til Sverige, økte gjennom krigen og var størst det siste krigsåret.
I den første halvdelen av krigen brukte mange Sverige som en mellomstasjon for å komme seg videre til Storbritannia, der de kunne slutte seg til de norske styrkene som ble bygget opp.
Den organiserte motstanden i Norge ble gradvis mer omfattende. Mange av dem som var ettersøkt av Gestapo for motstandsarbeid og sto i fare for å bli tatt, flyktet til Sverige.
De ulike gruppene i Hjemmefronten opprettet sine egne eksportorganisasjoner og fluktruter. Disse var ikke beregnet på masseflukt og hadde ikke stor kapasitet, men var brukt av enkeltpersoner og mindre grupper som måtte rømme.
De fleste som flyktet, gjorde det derimot uten hjelp fra organisasjonene.
Den organisasjonen som hjalp flest flyktninger å rømme, var Carl Fredriksens Transport, som opererte fra et gartneri på Økern i Oslo. De var kun aktive i seks uker, men hjalp rundt tusen mennesker i sikkerhet, blant andre mange av de norske jødene.
Da de jødiske mennene, og deretter kvinnene og barna, ble arrestert og deportert høsten 1942, reddet rundt 60 % av jødene livet ved å flykte til Sverige. Mange av dem som kom seg unna, hadde blitt varslet om aksjonene i timene før de skjedde. Ved hjelp av eksportorganisasjonene og frivillige kom de seg i sikkerhet i Sverige. Totalt reddet rundt 1.100 av jødene i Norge livet ved å flykte over grensen.
En annen stor gruppe som flyktet til Sverige, var studentene. Da tyskerne arresterte 1.200 studenter og stengte Universitetet i Oslo i november 1943, flyktet rundt tusen studenter.
Flukt var forbudt og kunne straffes med døden. I tillegg risikerte man at nære familiemedlemmer ble arrestert og satt i fangeleir. Man kunne også få dødsstraff dersom man hjalp noen å flykte.
Det ble opprettet et eget grensepoliti som patruljerte langs grensen. De som bodde nær svenskegrensen, måtte ha grenseboerbevis. Hvis man ønsket å reise til et slikt område, måtte man søke om tillatelse.
Flukten til Sverige foregikk langs hele grensen, men de mest brukte fluktrutene gikk gjennom skogsterreng på Østlandet. Flere av rutene krevde god fysisk form.
Grenseloser pleide å følge flyktningene på hele eller deler av strekningen.
Det var vanlig at mannlige flyktninger som ankom Sverige, ble satt i arbeid; de fleste ble sendt på skogsarbeid.
Fra 1943 ble menn i vernepliktig alder innrullert i polititroppene. Kamuflert som politiutdannelse, fikk de norsk militærutdannelse i Sverige. Våren 1945 utgjorde de norske polititroppene 14.000 mann.
Da freden kom, var det rundt 43.000 norske flyktninger i Sverige. De fleste vendte tilbake til Norge.
For å gi en følelse av den angsten menneskene i båten må ha følt, er himmelen malt med ekspresjonistiske virkemidler. Mens jeg malte det, tenkte jeg også på mine forbilder Edvard Munch og Anders Zorn.
