Figur nr. 19: Rombetriakontaeder

  1. For jeg vil ikke godta at tenkningen om et rett og hederlig liv skal overlates
    til filosofene, slik som noen har ment, siden en sann borger – en som er egnet til
    å ta hånd om offentlige og private saker, som kan styre byer, skrive lover og
    forbedre dem med rettsavgjørelser – er virkelig ingen annen enn en taler. Neque
    enim hoc concesserim, rationem rectae honestaeque vitae, ut quidam putaverunt,
    ad philosophos relegandam, cum vir ille vere civilis et publicarum
    privatarumque rerum administrationi accommodatus, qui regere consiliis urbes,
    fundare legibus, emendare iudiciis possit, non alius sit profecto quam
    orator. Quintillian, Talerens utdannelse, Institutio oratoria, prooemium, 10.
  1. Den lærde er den eneste av alle som ikke er en fremmed i ukjente land, og
    som ikke er venneløs om han har mistet sine nære og sine slektninger. Men i
    enhver by er han en borger, og han kan uten frykt betrakte skjebnens lunefulle
    omskiftelser. Men han som tror at han er trygg bak lykkens mur og ikke
    lærdommens, han går på glatte og usikre stier, og strir med et kaotisk og
    uforutsigbart liv. Doctum ex omnibus solum neque in alienis locis peregrinum
    neque amissis familiaribus et necessariis inopem amicorum, sed in omni civitate
    esse civem difficilesque fortunae sine timore posse despicere casus; at qui non
    doctrinarum sed felicitatis praesidiis putaret se esse vallatum, labidis itineribus
    vadentem non stabili sed infirma conflictari vita. Theofrast, gjengitt av
    Vitruvius, De architectura, VI, 1.

Del av installasjonen Humanismens stemmer, laget av Eimund Sand