- Slik mangler de det meget vakre og i høyeste grad naturlige vennskap, som
er en gjenstand for lengsel i seg selv og for seg selv. Heller ikke kan de lære av
seg selv hvor verdifullt og mektig et slikt vennskap er. For enhver elsker seg
selv, ikke for å oppnå noen belønning for sin kjærlighet, men fordi hver og en er
dyrebar for seg selv. Så fremt det samme ikke blir overført til vennskap, så vil
den sanne venn aldri bli funnet. For en sann venn er som et annet jeg. Ita
pulcherrima illa et maxime naturali carent amicitia per se et propter se expetita
nec ipsi sibi exemplo sunt, haec vis amicitiae et qualis et quanta sit. Ipse enim se
quisque diligit, non ut aliquam a se ipse mercedem exigat caritatis suae, sed
quod per se sibi quisque carus est. Quod nisi idem in amicitiam transferetur,
verus amicus numquam reperietur; est enim is qui est tamquam alter idem.
Cicero, De amicitia – Om vennskapet, 80.
- Først og fremst har mennesket en unik trang til å søke og utforske sannheten.
Derfor har vi når vi er ferdig med de nødvendige sysler og forretninger, et
begjær til å se, høre og lære noe nytt, og vi anser det som en selvfølgelig del av
et lykkelig liv at vi kan oppnå innsikt i noe som er gåtefullt eller vidunderlig. Av
dette forstår man at det sanne, enkle og ekte er mest i pakt med menneskets
natur. In primisque hominis est propria veri inquisitio atque investigatio. Itaque
cum sumus necessariis negotiis curisque vacui, tum avemus aliquid videre,
audire, addiscere cognitionemque rerum aut occultarum aut admirabilium ad
beate vivendum necessariam ducimus. Ex quo intellegitur, quod verum, simplex,
sincerumque sit, id esse naturae hominis aptissimum. Cicero, De officiis – Om
pliktene, 1,13.
Del av installasjonen Humanismens stemmer, laget av Eimund Sand
