Øya Hemnskjela utenfor Trondheim omgjort til en festning.
I 1941 ble det utført tre store raid mot norskekysten fra Storbritannia, med spesialtrente norske og britiske soldater. Hitlers frykt for at en alliert invasjon ville komme via Norge, økte. For å styrke den tyske krigsmakten beordret han fart i utbyggingen av «Festung Norwegen».
Hitlers halvmilitære Organisation Todt ledet og gjennomførte byggingen av okkupasjonsmaktens forsvarsverker i Norge. Det ble bygget ut festningsverk, fort, bunkere og kystbatterier. Kystfortenes kanoner skulle stoppe en alliert invasjon fra sjøen. Forsvarsanleggene langs hele hele den norske kysten ble en del av Atlanterhavsvollen, det tyske invasjonsforsvaret som gikk fra Biscayabukten i sør til Russland i nord.
Det ble også bygget ut flyplasser, havner, veier og jernbane, for å raskt kunne forflytte tropper og materiell.
Det hadde vært få flyplasser i Norge før krigen brøt ut. Etter krigen fantes det nærmere 30 landfaste flyplasser.
Tyskerne startet også en storstilt utbygging av Riksvei 50 (E6), ferdigstilte Sørlandsbanen og bygget store deler av Nordlandsbanen.
Man trengte stor arbeidskraft til den voldsomme utbyggingen. Nordmenn jobbet på anleggene, både frivillig og under tvang, men det var ikke tilstrekkelig. Rundt 130.000 krigsfanger og sivile tvangsarbeidere ble derfor sendt til Norge for å arbeide. De fleste var fra Sovjetunionen. De levde under elendige forhold, og rundt 17.000 døde av sykdom, sult, utmattelse, eller de ble henrettet.
Norske bedrifter og statsetater hadde under krigen et omfattende samarbeid med tyskerne i deres byggeprosjekter.
NSB samarbeidet tett med okkupasjonsmakten under hele krigen, blant annet om fullføringen av Sørlandsbanen, utbyggingen av Nordlandsbanen og den påbegynte «Polarjernbanen», som Hitler ønsket skulle gå helt til Kirkenes. De nye jernbanestrekningene ble i stor grad bygget av krigsfanger.
Statens Vegvesen hadde en sentral rolle i utbyggingen av Riksvei 50 (E6). Okkupasjonsmakten trengte en sammenhengende veiforbindelse gjennom de tre nordligste fylkene. Det ble brukt krigsfanger og tvangsarbeidere som arbeidskraft. Statens Vegvesen deltok også i byggingen av fangeleire for arbeiderne og skaffet leirene ingeniører, oppsynsmenn og formenn.
I rettsoppgjøret ble hverken NSB eller Statens Vegvesen straffet for økonomisk samarbeid eller bruk av krigsfanger i arbeidet de utførte for tyskerne.
Etter krigen kunne Norge overta en oppgradert og modernisert infrastruktur, i stor grad bygget av krigsfanger og tvangsarbeidere.
