Tidsvitne fra Rjukan
Erik Wallter Tollefsen fra Rjukan var 13 år da krigen kom til Norge. Han var den yngste av fire brødre. Under krigen satt hans nest eldste bror, Knut i fangenskap på Grini i 11 måneder. Uvissheten om hva som skulle skje med broren, var forferdelig for familien som ventet hjemme.
Vinteren 1941–42 gikk Erik på middelskole i Oslo. Det var en av århundrets kaldeste vintre i Europa, og skolen var derfor stengt mye av tiden. På østfronten ble tyskernes fremrykning stanset av den sterke kulden.
Når Erik og de andre ungdommene ikke var på skolen, var de rundt i gatene og lo av tyskere som satt bak på lasteplan og frøs forferdelig. Utover våren fikk Erik tuberkulose og det tok flere måneder før han ble frisk.
Eriks hjemsted Rjukan var under krigen strategisk viktig på grunn av Norsk Hydros fabrikk på Vemork. Fabrikken produserte tungtvann, som man fryktet tyskerne ville bruke i utviklingen av en atombombe. For de allierte var det av avgjørende betydning at leveransen til Tyskland ble stanset.
En spesialtrent gruppe i Kompani Linge ble sendt til Rjukan for å aksjonere. I februar 1943 tok tre menn fra gruppen seg inn i den tungt bevoktede fabrikken og sprengte de 18 tungtvannscellene samt 500 kg tungtvann. Tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 var en av krigens mest dramatiske og vellykkede sabotasjehandlinger.
Tyskerne startet straks å gjenoppbygge anlegget, men etter et amerikansk bombeangrep i november 1943 oppga de planene om tungtvannsproduksjon på Rjukan.
Da tyskerne ville frakte fatene med den resterende tungtvannholdige luten til Tyskland, ble en siste aksjon iverksatt for å stanse transporten. I februar 1944 plasserte sabotører fra Kompani Linge en tidsinnstilt sprengladning på jernbanefergen Hydro, som skulle frakte fatene over Tinnsjøen. Halvveis over sjøen eksploderte ladningen, og fergen sank. Alt gikk ned med fergen, men i tillegg omkom 14 av passasjerene, samt fire tyske soldater.
