«De ufødtes stjerne» er en visjon av menneskeverdet. Med sitt universelle geometriske språk vil den fortelle om universelle verdier. Den er en stjerne som lyser mot oss fra fremtiden og vitner om at vi også har et fellesskap med de generasjonene som kommer etter oss. Ved stjernen kan publikum lese artikkel 1 fra “Verdenserklæringen om menneskerettighetene.”
Stjernen er også tenkt som en visjon av den greske bystatens gjennomsiktighet og den politiske dialogen, der lyset går begge veier og alle prosesser er åpne.
Stjernen er et meditasjonsobjekt der den demokratiske arven blir holdt frem som et dialektisk fenomen, hvor den uavbrutte samtalen skaper innsikt. Det vi ønsker å se er ikke bare romformer, men mellomromsformer! For Hannah Arendt, er den greske polis en særlig form for samhandling og – tale som etablerer et mellomrom mellom borgerne i bystaten. I dette mellomrommet kan menneskene tre frem for hverandre på en ”evig scene” og komme til syne i sin ulikhet.
Arnulf Øverlands dikt “Til en misantrop” har vært en inspirasjon:
”Hver dag skal tendes som et lengselsbål
og brenne ned før nogen når sitt mål,
og alltid vil du drages mot det fjerne.
Men husk at også Jorden er en stjerne!”
Ved stjernen kan publikum lese diktet ”De ufødtes kor” av Nelly Sachs.
Navnet “De ufødte stjerne” er hentet fra en fremtidsroman av Franz Werfel.
Stålkonstruksjonen for stjernen er laget av Askim Mekaniske Verksted.
Materialer: syrefast stål og pleksiglass
Størrelse: 5 meter høy og 12 meter i diameter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter, artikkel 1:
Alle mennesker er født frie og med samme iboende menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
