Folk i Frognerparken mottar nyheter om invasjonen.
Okkupasjonsregimet sørget raskt for at alle aviser ble sensurert. Den totalitære staten skulle ha full kontroll med hvilken informasjon som nådde ut til folket. Gjennom propaganda og sensur skulle folket formes med de rette holdninger.
Det ble gitt daglige direktiver til avisene om hva de kunne skrive, og avisene ble overvåket. Det var forbudt å trykke krigsviktige opplysninger, som folket skulle være uvitende om.
Avisene som ikke ville trykke nazistisk propaganda, og vinkle nyhetene slik nazistene ønsket, måtte legge ned.
Da folk ikke kunne stole på nyhetene i avisene, dukket det opp illegale aviser. Allerede sommeren 1940 kom det ut illegale blader, hvor folk kunne få usensurerte nyheter. I løpet av krigen utkom hundrevis av ulike motstandsaviser. De ble et avgjørende ledd i den sivile motstandskampen.
Etter at radioene til alle andre enn NS-medlemmer ble inndratt høsten 1941, oppsto radioavisene. Det ble lyttet til London Radio i skjul, nyhetene ble skrevet av, og deretter spredt.
De illegale avisene ble skrevet på maskin, stensilert, eller trykt. Etter at de var lest, ga folk dem videre til andre, slik at flest mulig fikk med seg siste nytt.
De som arbeidet i den illegale pressen, risikerte livet for ytringsfriheten. Det ble innført dødsstraff for å utgi, distribuere eller motta illegale aviser. En av Gestapos hovedoppgaver var å slå ned på alle som formidlet usensurerte nyheter.
Mellom 3.000 og 4.000 mennesker ble arrestert for å spre eller motta usensurerte nyheter, og over 200 mistet livet som følge av arbeid med illegale aviser.
