Okkupasjonsmakten innførte et terrorregime etter tysk modell for å skape frykt og bryte ned all motstand i befolkningen.
Terboven brukte SS og politi som et undertrykkelsesapparat – for å slå ned på motstand mot regimet. Det ble innført lover og forordninger som skulle tvinge nordmenn til å støtte opp om den nazifiserte staten. Dersom man ikke rettet seg etter dem, men viste opposisjon, kunne man bli arrestert og straffet. Rettsstaten var satt til side, og man kunne bli fengslet på ubestemt tid. Strafferammene ble utvidet slik at bagatellmessige handlinger kunne medføre dødsstraff dersom de ble oppfattet som en forbrytelse mot staten. Statens interessert var satt over individets rettigheter.
Den mest kjente og fryktede delen av Sikkerhetspolitiet (Sipo) var Gestapo. Deres oppgave var å forfølge motstandere av regimet og slå ned på opposisjon. De etterforsket saker mot motstandsfolk, foretok arrestasjoner og avhør, ofte under tortur. De foretok også henrettelser.
Sipo drev også med telefonavlytting, sensur av brev, press mot familie av motstandsfolk, gatekontroller og razziaer.
De samarbeidet tett med det nazifiserte norske Statspolitiet (Stapo).
En annen del av det tyske politiet, SD, overvåket den politiske opinionen i folket, og rapporterte sine funn både til Sipo og Tyskland.
Terboven fikk opprettet en SS-domstol, som ble brukt for å bekjempe opposisjon. Der kunne man bli dømt til døden eller få andre harde og vilkårlige straffer.
Mange ble også fengslet på ubestemt tid, eller likvidert, uten lov og dom. Tusenvis ble sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen.
Okkupasjonsmakten skulle ha full kontroll med det norske samfunnet og slo ned på alt som truet staten. Noe av det mest skremmende med dette terrorregimet var usikkerheten om hva som ville skje dersom man ble arrestert.
