Motstandskvinne, Fehmers elskerinne
Allerede som student i München i 1938 drev Anne Marie Breien illegalt arbeid, og hun hjalp tyske jøder å flykte.
Under okkupasjonen var hele familien Breien engasjert i motstandsarbeid. Faren var distriktssjef for Milorg på Ringerike. Da han ble arrestert i 1942, oppsøkte Anne Marie Gestapo-sjefen i Oslo, Siegfried Fehmer. Han ble sjarmert av henne, og faren ble løslatt.
I et forsøk på å få satt flere fri, utviklet Anne Marie et vennskap med Fehmer. Etter hvert rapporterte hun også informasjon videre til kontakter i Milorg. Forholdet til Fehmer utviklet seg videre, noe hun mente var nødvendig for å kunne fortsette motstandsarbeidet. I løpet av krigsårene påvirket hun ham slik at minst 60 fanger ble reddet fra dødsdom eller fra å bli sendt til tyske konsentrasjonsleirer. Blant dem var forfatter Sigurd Evensmo.
I rettssaken mot Fehmer i 1947, var Anne Marie forsvarets hovedvitne. Han ble dømt til døden og henrettet.
Anne Marie ble siktet for landssvik, men ble frikjent da flere i Milorg gikk god for henne. Likevel opplevde hun trakassering og bosatte seg derfor i USA. Senere kom hun hjem og fikk jobb for NATO i Oslo. Da en journalist truet med å trykke historien hennes, mistet hun jobben. Hun returnerte til USA og forlot Norge for godt.
Portrettet av Anne Marie føler jeg nok er et av de mest levende kvinneportretter jeg har malt.
Se også portrettet av Sigurd Evensmo.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet
