Kunstmaler
Reidar Aulies symboltunge maleri 9. april 1940 fanget stemningen fra dagen Norge ble angrepet, og det ble et bilde på krigen i Norge. Maleriet Gårdene brenner er et annet av hans malerier som bringer frem krigens uhyggestemning.
Reidar engasjerte seg tidlig i fredsarbeid og mot fascismen, og med sine humanistiske idealer, løftet han fra 1930-årene frem politiske og sosiale temaer i sine malerier.
I en protest mot tvangen som var i ferd med å bli innført med okkupasjonsmaktens kunstpolitikk, var Reidar med å forme «Utstillingsplanen av 1940». Det var en stor mønstring av maleri og skulptur i Nasjonalgalleriet som skulle vise kunst skapt før nazifiseringen, av «frie kunstnere i et fritt land».
Samtidig som Reidar måtte male sine antinazistiske bilder i skjul, engasjerte han seg i organisert motstandsarbeid. I januar 1945 ble han fengslet og han satt på Grini i to måneder. Etter løslatelsen malte han det dystre Morgenappell på Grini og Straffe-eksersis.
I bildet Fri fra 1945 pynter skolejenter et klasserom med blomster, mens «Fri» står skrevet på tavlen. Først etter frigjøringen kunne hans malerier med krigsmotiver vises offentlig.
Reidar laget også det mest sentrale verket til Ingeborg Refling Hagens Stein skole på Ringerike, I nat red´n Henrik forbi, inspirert av Ingeborgs dikt om Henrik Wergeland.
Jeg har malt Reidar Aulie inne i sitt maleri Når gårdene brenner – med hans tidstypiske koloritt og formspråk. Se også maleriene av Ingeborg Refling Hagen.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
