Forfatter, dikter og oversetter
Emil Boyson vandret innadvendt rundt og iakttok menneskene omkring seg. Inntrykkene gjenskapte han til inderlig og billedrik poesi.
I 1946 utgav han en samling okkupasjonsdikt i boken Sjelen og udyret. I diktet Andakt uten høittaler, skrevet i 1938, advarte han om de skremmende kreftene han så nærme seg.
I diktet Et fremmed barn beskrev han utryddelsen av jødene gjennom skjebnen til et barn han hadde sett i en park i Berlin.
Emil løftet også frem den åndelige motstanden. I diktet Hilsen til en kriger skrev han:
Dette er tider da ånden løfter sin arv! / Slagen og våbenløs blant væbnede slaver / bærer du stum din skjulte frihets adel / som de, skulende aner.
Dette er tider da skjebnen røber sitt spill: vold skal vinne hvert slag undtagen det siste.
Da jeg var barn, var det spesielt to ansikter jeg fant på coveret på bøker i min fars enorme bibliotek. Det var Franz Kafka og Emil Boyson. De så gåtefullt gjennom og forbi meg, og inn i andre verdener.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
