Kunstmaler
Da Norge ble angrepet i april 1940, hadde den genierklærte unge maleren Arne Ekeland en stor utstilling i Kunstnernes Hus. Et av verkene var maleriet Det siste skudd, et av utstillingens mange verk med et politisk motiv.
Arne malte i et ekspressivt-surrealistisk billedspråk som var langt unna nazistenes kunstideal. Da de arrangerte utstillingen Kunst og ukunst i Nasjonalgalleriet i 1942, var Arnes malerier representert som «ukunst» – kunst som var ansett som mindreverdig og degenerert – i motsetning til den eldre «forbilledlige» kunsten.
I løpet av krigsårene malte Arne et stort antall malerier med krigen som tema. De var ofte voldsomme og uttrykksfulle, med et sterkt symbolsk formspråk. Han skildret temaer som motstandskamp, konsentrasjonsleirer og flukt, men la også inn symboler for håp.
Maleriet Kampen malte han etter krigens vendepunkt ved slaget ved Stalingrad. Det viser en by i flammer, der folket griper til våpen, og en kvinne hever hånden i forgrunnen – en referanse til Delacroix maleri Friheten leder folket.
I Befrielsen skildres krig og død, men ved skyttergraven vokser blomster, et tegn på nytt liv.
Først da krigen var over kunne maleriene vises offentlig. På Høstutstillingen i 1945 stilte Arne ut flere av maleriene. I Perlemorskyer kan man se den nye verden som skulle vokse ut av ruinene, med barna som symbolet på fremtiden.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
