Forfatter, kulturarbeider og motstandskvinne
Gjennom sitt forfatterskap, sin kunst og sitt teaterarbeid, advarte Ingeborg Refling Hagen på 30-tallet mot de totalitære kreftene som vokste frem i Europa.
Under okkupasjonen redigerte hun en illegal avis og drev flyktningarbeid. I desember 1941 ble hun arrestert av Gestapo. Hun ble torturert og satt i fangenskap i to og et halvt år. For å unngå å røpe andre under tortur, og i et forsøk på å overleve, spilte hun sinnsyk, og hun påførte seg selv sykdom. Da hun slapp ut sommeren 1944, ble hun omtalt som et menneskevrak.
Etter krigen fortsatte Ingeborg kampen for å ruste opp folks mentale motstand mot nazistiske og fascistiske tendenser ved å spre kunnskap om den europeiske kulturarven, med hovedfokus på litteraturen og tenkerne – fra Bibelen, antikken, opplysningstiden og frem til vår tid. Hun mente at det ikke nyttet kun med militært vern, men at et mentalt vern var minst like viktig.
Ingeborgs omfattende kulturarbeid ble etter hvert kalt «Suttung-bevegelsen». Hun fortsatte den humanistiske og kulturelle åndskampen helt frem til hun døde i 1989, 94 år gammel.
Ingeborgs niese sa om sin tante at hun var en «åndelig jordmor». Slik har jeg forsøkt å male henne.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
