Tekstilkunstner og humanist
På et småbruk i Ørland i Trøndelag vevde Hannah Ryggen billedtepper med antinazistiske motiver – like ved nazistenes Festung Norwegen-anlegg og fangeleirer for krigsfanger.
Hannah hadde et sterkt humanistisk engasjement. Fra 30-tallet tok hun opp aktuelle temaer og politiske budskap i sin vevkunst, der hun advarte mot krig og fascisme. Etter bombingen av Guernica under den spanske borgerkrigen, laget hun teppet Gru.
Gjennom sine ekspressive billedtepper fortsatte hun å vise nazismens destruktive krefter gjennom okkupasjonen. Da teatersjef Henry Gleditsch ved Trøndelag Teater ble henrettet, vevet hun hendelsen i teppet 6. oktober 1942. Dagen før hadde hun selv vært til stede på generalprøven på Vildanden med Gleditsch i en av rollene. Teppet Grini laget hun da ektemannen Hans havnet i fangenskap.
Teppene, som måtte veves i skjul for okkupasjonsmakten, gjorde et sterkt inntrykk da de endelig kunne vises frem offentlig etter frigjøringen. Hennes arbeider løftet billedveven fra husflid til kunst. I 1953 kjøpte Nasjonalgalleriet et av hennes tepper, som det første tekstile kunstverk.
Jeg forsøker å fange hvert enkelt menneskes stemning slik jeg opplever dem gjennom det jeg har lest og sett. Dette er et slik lyrisk bilde i blått – potteblått. Hannah Ryggen lot sine gjester urinere på en flaske, som hun benyttet til å lage fargen potteblå.
I bakgrunnen kan man se hennes teppe 6. oktober 1942
Se også portrettet av Henry Gleditsch.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
