Skuespiller, sanger, komiker og teatersjef
Okkupasjonsdagen 9. april 1940 sto Leif juster utenfor Chat Noir og så lastebiler med tyske soldater stoppe på den andre siden av gaten. Kort tid etter hadde nazistene innført sensur, og fra revyscenen sang Leif: «… og her har`em tatt fra meg poenget, og så godt poeng har jeg ikke hatt på lenge!»
Da skuespillerne i mai 1941 gikk til streik fordi de nektet å delta i nazistisk propaganda, var Leif blant skuespillerne som ble arrestert. Han satt på Møllergata 19 i to måneder.
Året etter startet han Edderkoppen teater. Publikum ble underholdt med skjulte spark mot nazistene, lurt forbi den strenge sensuren.
«Det kommer vel en dag da alle våpen legges ned
Tenk å kunne storme ut og rope det er fred»
Publikum jublet og lo da visen Det er det vi går og venter på ble fremført. Sensurmyndighetene trodde den handlet om dagen da Tyskland hadde seiret.
I kjelleren på Edderkoppen gjemte Leif våpen for motstandsbevegelsen. Geværer, pistoler og håndgranater ble skult blant scenerekvisita.
Da freden nærmet seg våren 1945, satte teateret opp en vårrevy. Der kunne man for første gang oppleve kverulanten med den velkjente «Mot normalt».
To måneder senere – på 17. mai, var det fredsrevy på Edderkoppen teater. Endelig kunne de ytre seg fritt – og okkupasjonsregimet og nazistene fikk gjennomgå, til publikums store begeistring.
Se også Leif i maleriet Sommer, samt portrettet av Lalla Carlsen.
Maleriet er malt av Vebjørn Sand og står utstilt i Roseslottet.
