Jagerflyger
Egil engasjerte seg i motstandskampen fra første til siste stund av krigen. Han hadde sett de tyske soldatene marsjere opp Karl Johan den 9. april 1940. En uke senere var han med under kampene ved Klekken på Ringerike. Der lå han i terrenget og skjøt mot tyske soldater og stridsvogner for å hindre den tyske fremrykningen.
Da kampene var over, engasjerte han seg i annet motstandsarbeid, blant annet trykking av illegale aviser og produksjon av falske grensesonepass.
Etter hvert ble han fast bestemt på å komme seg til England for å melde seg til tjeneste i de norske styrkene som ble bygget opp der.
Forsøk på å forlate landet kunne medføre dødsstraff, men Egil gjorde flere forsøk før han endelig kom seg med en fiskeskøyte over Nordsjøen. Han meldte seg til tjeneste i London i oktober 1941, ble innrullert i flyvåpenet og deretter sendt i konvoi over Atlanterhavet til Flyvåpenets treningsleir «Little Norway», utenfor Toronto i Canada. Treningsleiren hadde blitt opprettet av den norske regjeringen i London for å utdanne norsk flypersonell.
Etter noen måneders opptrening som jagerflyger ble Egil sendt tilbake til Storbritannia, hvor han skulle tjenestegjøre i 331 skvadron. Sammen med 332 skvadron utgjorde de to norske skvadronene 132 (N) Wing, som sto under britisk kommando i Royal Air Force (RAF).
Våren 1942 fikk de splitter nye Spitfire jagerfly og base på North Weald utenfor London. De deltok i forsvaret av Storbritannia og i de alliertes offensive operasjoner på kontinentet.
Egil var aktiv jagerflyger resten av krigen.
Han fløy over strendene i Normandie under den allierte invasjonen i juni 1944. Da de allierte styrkene rykket fremover på kontinentet, ble Egil stasjonert på feltflyplasser i Frankrike, Belgia og Nederland. Fra basene støttet jagerflygerne den allierte fremrykningen ved å angripe fiendtlige mål på bakken. De angrep tyske stillinger, transporttog, skip, ammunisjonsfabrikker og luftvernkanoner. De drev stupbombing, skjøt med flyets mitraljøser, og utviklet en teknikk kalt «sliding», der de brukte maskinkanonene til horisontalt å feie over målet.
Kampene mot tyske fly ble færre i den siste fasen av krigen, men mange av pilotene ble rammet av tysk luftvernild. Åtte av ti norske jagerpiloter i RAF mistet livet.
Egil fløy også som jagerflyeskorte sammen med allierte bombefly som bombet de tyske byene.
Han fløy over Berlin og Dresden nattestid, og ildhavet under ham gjorde et sterkt og uforglemmelig inntrykk.
For sin krigsinnsats mottok Egil flere dekorasjoner, blant annet Krigsmedaljen, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje og flere utenlandske utmerkelser, hovedsakelig fra Storbritannia.
Etter krigen jobbet han som pilot i sivil luftfart, blant annet i SAS.
