Kompani Linge
Allerede før Norge ble okkupert, viste Ragnar sitt engasjement for demokrati og frihet under diskusjoner med medelever på gymnaset i Volda. Han var sterkt bekymret for den nazistiske ideologien som hadde vokst frem i Tyskland.
Etter tyskernes invasjon av Norge bestemte han seg raskt for å kjempe for verdiene han trodde på. I juli 1941 kom han seg med en fiskeskøyte over Nordsjøen og meldte seg til tjeneste i de norske styrkene som ble bygget opp i Storbritannia.
Ragnar var blant de første som kom med i Kompani Linge, en spesialenhet i den norske hæren, underlagt den hemmelige britiske organisasjonen Special Operations Executive (SOE), og senere også Forsvarets Overkommando (FO). De skulle utføre aksjoner bak fiendens linjer i Norge. Ragnar gikk befalsskolen og ble trent opp til å raskt kunne bli sendt ut på oppdrag.
I desember 1941 var han med under raidet mot Reine i Lofoten, den samme operasjonen der Martin Linge falt.
Kompaniet fortsatte videre i «Linges ånd» og konsentrerte seg resten av krigen om målrettede sabotasjeaksjoner mot tyske interesser og oppbyggingen av motstandsgrupper i Norge.
Ragnar ble sendt til Norge igjen i 1943 for å utføre sabotasje mot tyske forsynings- og troppeskip.
Fra høsten 1944 ledet han oppbyggingen av en Milorg-gruppe i Sogn og Fjordane. Han ble fraktet til kysten ved Florø av en britisk ubåtjager, sammen med tre andre Linge-menn. Med seg hadde de store mengder våpen og utstyr. Ragnar skulle være ansvarlig for å bygge opp et hovedkvarter, rekruttere og være instruktør for motstandsgruppen. De skulle trenes til å settes inn i kamper med tyskerne og forhindre at viktig industri ble ødelagt i krigens sluttfase.
Gruppen var nær ved å bli rullet opp da Ragnar plutselig fikk beskjed om at tyskere var på vei mot hytta hvor de oppholdt seg. På ski, i tett snødrev, måtte de i all hast evakuere til en hytte i fjellet. Tyskerne mistet sporet og ga opp forfølgelsen.
En mann hadde røpet informasjon om motstandsarbeidet i området. Det førte til mange arrestasjoner og tortur av motstandsfolk. En av Ragnars kontakter døde under tortur.
Ved krigens slutt besto gruppen Ragnar hadde bygget opp, av rundt 500 mann, trent og klare til å ta opp kampen. Det ble ingen sluttkamper med tyskerne. I stedet var de med å sikre Norge i de første fredsdagene.
Etter krigen jobbet Ragnar som journalist og forfatter. Han har skrevet flere store og grunnleggende verk som dokumenterer norsk krigshistorie.
Allerede i 1948 utkom et tobinds verk om Kompani Linge, skrevet i samarbeid med Per Ratvik og Erling Jensen. Senere skrev han om englandsfarten, flukten til Sverige og etterretningstjenesten. Han skrev også boken Jødar på flukt.
Ragnar engasjerte seg også sterkt i de krigsinvalides rettigheter og bidro til at de fikk rett til krigspensjon.
For sin krigsinnsats mottok Ragnar en rekke utmerkelser: St. Olavsmedaljen med to eikegrener, Military Medal, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70 års-medalje. For sitt bidrag til samfunnet har han mottatt Kongens fortjenestemedalje i gull.
I 2016 fikk han en byste på hjemstedet Ulsteinvik.
