Marinen
Da krigen kom til Norge, gikk Monrad Mosberg første året på Sjøkrigsskolen. Før dette hadde han allerede vært noen år i handelsflåten.
Monrad ville kjempe mot tyskerne. I 1941 rømte han over grensen til Sverige. I Stockholm meldte han seg for Den norske legasjon, som skulle ordne med reisen videre. Han ønsket å slutte seg til de norske styrkene i Storbritannia.
I desember 1941 skulle turen gå fra Sverige til Skottland. Til disposisjon fikk de passasjerbåten Erik. Over 90 mennesker gikk ombord i båten, som var beregnet for 24 passasjerer. Den var ikke laget for reiser på åpent hav, og i tillegg var det knapt med drivstoff, proviant og vann. Midt i Nordsjøen blåste det opp til orkan. Etter flere dramatiske døgn på havet måtte de snu og vende tilbake til Sverige.
I februar/mars 1942 kom Monrad endelig med et fly til Storbritannia. Der meldte han seg til tjeneste hos Sjøforsvarets Overkommando.
Monrad ble først artillerioffiser og vaktsjef på korvetten Rose, som eskorterte konvoier over Atlanterhavet. Han ble senere torpedooffiser på jageren Sleipner, som eskorterte konvoier langs kysten av Storbritannia.
Deretter tjenestegjorde han om bord på en motortorpedobåt med base på Shetland. De fraktet blant annet miner over Nordsjøen.
Monrad gjennomførte også kommandokurs og navigasjonskurs i Storbritannia.
Våren 1944 fikk 26 år gamle Monrad tjenestegjøre som manøvreringsoffiser på den splitter nye jageren Svenner.
Sammen med søsterskipet Stord var Svenner en del av invasjonsstyrken under D-dagen i Normandie. Tidlig om morgenen den 6. juni 1944 sto Monrad på broen. De ventet på å åpne ild. Plutselig ga kaptein Holthe ordren: «Full fart forover begge» (motorer). Noen sekunder senere ble Svenner truffet av en tysk torpedo, som eksploderte under kjelerommene. Skipet brakk på midten og begynte å synke som en V. Da ga kapteinen ordren: «Forlat fartøyet». Leiderne var borte, så Monrad måtte fire seg ned i det kalde vannet med en brannslange.
Han ble liggende i vannet, med et inferno rundt seg – tusenvis av skip og fly i kamp. Etter en stund, ble han reddet av et britisk skip.
Monrad ble fraktet til Southampton, og deretter meldte han seg for Sjøforsvarets Overkommando i London. Der fikk han utdelt lommeboken sin, som var funnet. Sammen med den lå dødsattesten hans, der det sto at han var falt i kamp 6. juni 1944.
Av besetningen på 230 på Svenner, omkom 33. De som befant seg i kjelerommene, var blitt drept momentant.
Etter et kort opphold på en minesveiper tjenestegjorde Monrad på motortorpedobåter ved flotiljen på Shetland frem til krigens slutt.
Etter krigen fortsatte Monrad sin karriere i Sjøforsvaret. I 1956 ble han adjutant for kronprins Olav, senere kong Olav. I 1975 ble han pensjonert fra Marinen og flyttet til Tvedestrand, hvor han arbeidet som rekefisker.
For sin krigsinnsats mottok han blant annet Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje.
